Norsk satsing på ny matteknologi

Plasserer Norges fagmiljø på kartet

Målet om å utvikle teknologi for å dyrke muskelceller fra storfe, og å utnytte restråstoff fra matindustrien som vekstmedium for cellene, ble langt på vei nådd. Nofima og Norge er plassert på kartet som et av de fagmiljøene som er i stad til å dyrke kjøtt basert på celler som utgangspunkt. Sissel og hennes kolleger har klart å dyrke fram små kjøttbiter, og kunnskapen om restråstoff som mat til muskelcellene har kommet betydelig lenger.

Veien videre for cellebasert landbruk

Nofima-forskere jobber videre med cellebasert landbruk i det strategiske forskningsprogrammet Precision, og i sommer fikk Nofima innvilget et nytt forskningsprosjekt med navnet ARRIVAL, også her blir resultatene åpent tilgjengelige.

– Forenklet finnes det to typer cellebasert landbruk; lab-dyrket kjøtt og presisjonsfermentering. I ARRIVAL vil vi bruke begge til å produsere melk, egg og kjøttproteiner. Vi skal forske videre på hvordan man kan oppskalere cellebasert kjøttproduksjon, og hvilke materialer som egner seg som et slags reisverk for muskelcellene. Vi har allerede gjort noen «reisverk-forsøk», og kan vise til lovende resultater ved å bruke eggeskallhinner, forteller Sissel Beate Rønning. Hun har bred erfaring fra cellebasert kjøttproduksjon og blir leder også for detteprosjektet.

Innen presisjonsfermentering skal forskerne lage spiselige proteiner for eksempel eggehvite og melkeproteiner ved hjelp gjær eller andre mikroorganismer. Presisjonsfermentering har i årevis blitt brukt innen farmasi, men volumene blir mye større når det er dreier seg om mat. Derfor må råvarene både være rimelige, de må prismessig kunne konkurrere med andre tradisjonelle proteinkilder, eksempelvis som soya, og de skal være bærekraftige. For å finne nye proteinkilder ønsker forskerne å teste ut restråstoff, blant annet stivelse fra bønner og havre, samt eggehviter som innsatsfaktorer i prosessen.

– ­ Cellebasert landbruk er en revolusjon innen matproduksjon som kan endre landbruksproduksjon og eierskap, arealbruk, politikkutforming, matvaner og etiske spørsmål. I ARRIVAL-prosjektet skal vi ta forskningen på cellebasert landbruk flere steg videre. Vi ønsker å implementere nye proteinkilder inn i allerede eksisterende matprodukter samt å forberede samfunnet, forbrukerne og næringsmiddelindustrien på de mulige konsekvensene av dette radikale skiftet i måten å lage mat på, forklarer Sissel.

Muskelceller er kresne

– Det interessante i all celledyrking, som dyrking av kjøtt jo er, er innsatsfaktorene, altså maten cellene trenger for å vokse. Muskelceller er kresne, og det vanlige i slik produksjon i dag, er et vekstmedium laget av deler fra kalveblod Det er ikke det minste bærekraftig, og har gjort en del mennesker kritiske til denne typen proteindyrking. Dersom man skal lykkes å skalere denne type teknologier må det derfor utvikles nye, bærekraftige vekstmedier, slår Sissel fast.

Foto

Når forskerne skal dyrke muskelceller kan de ta ut biosiper fra et kjøttstykke. Foto: Joe Urrutia, Nofima

En viktig del av forskningen som startet i 2018 har derfor vært å finne frem til et vekstmedium som cellene trives i, og som samtidig er bærekraftig. Nofima-forskerne har utviklet nye teknikker og funnet at både restråstoff fra kylling og slakteblod, eggeskallhinner og eggehvite kan egne seg godt.

Hva synes forbrukere om mat fremstilt i laboratorier?

Skepsisen til et vekstmedium laget av deler fra kalveblod, er bare ett av flere argumenter mot å spise lab-dyrket mat. Blant forbrukere er det en generell, følelsesbasert skepsis, trolig knyttet til at det oppleves unaturlig, som å tukle med skaperverket, leke gud og ikke ha respekt for naturen slik den er, samt at man ikke vet rekkevidden av mulige fremtidige konsekvenser. Et slags Frankenstein-kjøtt. På den annen side er en rekke forbrukere positive. De fremhever gjerne dyrevelferd og bærekraftig matproduksjon som viktige argument.

Det er gjennomført flere internasjonale studier om forbrukerholdninger, og hvordan øke aksepten for lab-dyrket mat. Konklusjonene går i retning av at det er viktig å gi forbrukerne kunnskap om hvordan produksjonen foregår og hvordan de nye teknologiene gjør det mulig å produsere blant annet sunnere kjøtt. I ARRIVAL-prosjektet vil forskerne rette søkelyset mot norske forbrukere, hva de tenker og hvilke egenskaper de ønsker at «det nye kjøttet» skal ha.

Sissel ser fordelene med cellebasert landbruk:

– Denne formen for matproduksjon kan gjøres over alt, presset på dyrkbar mark avtar, overskuddsmateriale – som restråstoff og overskuddvarme fra annen industri – kan komme til nytte, norsk industri kan utvikles i enda en ny retning. Vi kan få økt selvforsyningsgrad på mat i Norge, og vi slipper å ta livet av dyr for å produsere nødvendig protein i form av kjøtt. Men det er virkelig viktig å være i front. I Norge har vi både kompetansen og pengene som skal til for å utvikle nye tekniske løsninger for matproduksjon.

Etikk, moral og samfunnspåvirkning

Det er flere etiske dilemma knyttet til lab-dyrket mat. I det nye ARRIVAL-prosjektet vil Nofima samarbeide med andre ledende norske forskningsmiljøer for å belyse både dilemmaene, moralen knyttet til dilemmaene og hvordan ulike valg påvirker samfunnet.

Dilemmaene dreier seg ikke bare om å omforme naturen, og konsekvensene av dette. Det handler også om hvordan ny teknologi kan ha kraft til å påvirke matkultur, tradisjonell matproduksjon og kunnskapen knyttet til denne produksjonen. Det handler om arbeidsplasser, distrikts- og næringsutvikling. Det handler om hvem som skal stå skal eie kunnskapen, for produksjonen og tjene pengene. Det handler om hvorvidt lab-dyrket mat er mer bærekraftig enn mat fra for eksempel regenerativt landbruk.

Fakta om pågående og framtidig norsk forskning på cellebasert landbruk

I det strategiske forskningsprogrammet Precision jobber Nofima-forskere med tre muliggjørende teknologier. En av disse er nye bioteknologiske prosesser, deriblant cellebasert landbruk. Programmet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. Det startet i 2021 og pågår til 2025.

Det nylig innvilgede forskningsprosjektet ARRIVAL (ARRIVAL of Cellular Agriculture-Enabling biotechnology for Future Food Production) er finansiert av Norges forskningsråd og budsjettet er 20 millioner. Det starter opp i 2023 og pågår til 2027.

Målet er å utvikle teknologien for cellebasert landbruk som måte å produsere fremtidens mat på, samt undersøke teknologiske og samfunnsmessige muligheter og utfordring med denne typen matproduksjon. I tillegg til Nofima deltar Sintef Industri, OsloMet, Ruralis, Teknologirådet, Nortura AS, Norilia AS, TINE AS.

Om cellebasert landbruk på Arendalsuka

På Arendalsukas første dag, mandag 15. august, arrangerer Nofima seminardebatten:

Kommer fremtidens kjøtt fra lab’en?

Sted:Thon Hotel, Plenumsalen, klokken 14.30 – 15.20.

Utviklingen innen matproduksjon går raskt – og ekstra fart er det på utviklingen innen alternative proteiner. En viktig drivkraft er å redusere klimagassutslippene, og det er særlig alternativer til den tradisjonelle kjøttproduksjonen som er under utvikling. Utviklingsmetodene som dominerer og der investeringskapitalen sitter relativt løst har fått samlebetegnelsen Cellubasert landbruk (CellAg).

Nofimas administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen serverer et overblikk, mens seniorforsker Sissel Beate Rønning presenterer mulighetene som finnes.

Deretter blir det debattsamtale med sentrale ungdomspolitikere:
– Simen Velle, leder Fremskrittspartiets Ungdom
– Torleik Svelle, leder Senterungdommen
– Astrid Willa Eide Hoem, leder AUF

Dette arrangement etterfølges av ytterligere en Nofima seminardebatt med tema:

Klimaendringer, krig og konflikter truer matsikkerheten. Forskning kan bidra med løsninger.

Sted: Thon Hotel, Plenumsalen, klokken 16.00 – 16.50.

Hetebølger i Europa og India, og krigen i Ukrania vil gi global knapphet på blant annet hvete. Skyhøye gjødsel- og laksepriser, mangel på råvarer, arbeidskraft og vann bidrar også til dyrere mat og økt usikkerhet. Flere forskningsprosjekt jobber med utfordringer knyttet til matsikkerhet.

Nofimas administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen serverer et overblikk, mens Jens Petter Wold, seniorforsker og leder av DigiFoods – Senter for forskningsdrevet innovasjon viser hvordan digitalisering skaper nye muligheter.

Fulgt av en debattsamtale med relevante politikere, blant annet Hildegunn Marie Tønnessen Seip fra MDG, Karianne B. Bråthen fra Arbeiderpartiet samt leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag, og leder Anne Berit Aker Hansen i Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundet.

Det vil også være mulig å delta via stream: https://vimeo.com/event/2344865