Reagerer på meieriforslag: – Svikter forbrukerne

Landbruksdirektoratet kom før jul med en utredning om tiltakene i meierisektoren. I et høringssvar anbefalte Konkurransetilsynet da å videreføre alle tiltakene – også distribusjonstilskuddet til Tines melkekonkurrenter – altså Q-Meieriene og Rørosmeieriet.

– Normalt er Konkurransetilsynet skeptisk til tilskuddsordninger, men i dette markedet er det et klart behov for tiltak som kan styrke konkurransen. Vi anbefaler derfor videreføring av alle de konkurransefremmende tiltakene, sa konkurransedirektør Tina Søreide.

Konkurransetilsynet mente det var lite sannsynlig at de små aktørene får endret meieristrukturen vesentlig. Dermed vil de også fremover ha høye ekstrakostnader knyttet til frakt av melk fra meieri til dagligvarekjedenes lagre.

Nytt regelverk

Regjeringen foreslår et nytt regelverk for tiltakene som skal styrke konkurransen i meierisektoren.

– Prisutjevningsordningen for melk er viktig for at vi skal ha et aktivt landbruk over hele landet. I Hurdalsplattformen sier vi at vi vil bevare ordningen, men gradvis fase ut de konkurransefremmende tiltakene fra ordningen. Forslagene balanserer godt hensynene til konkurranse og det å ha melkeproduksjon i hele Norge, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding.

Endringene kommer fordi det er utfordringer knyttet til finansiering av ordningen, men samtidig skal store deler av tiltakene videreføres, sier Borch.

– Forslaget som regjeringen nå legger fram bygger på den siste evalueringen og vil ivareta balansen mellom konkurranse og de langsiktige utfordringene med finansieringen av ordningen, sier Borch.

Forslagene innebærer blant annet:

• å øke satsen for differensierte avgifter og tilskudd fra 27 øre til 30 øre per liter – med et tak på 90 millioner kroner
• fjerne distribusjonstilskuddet
• i jordbruksoppgjøret vil staten komme med forslag rettet mot økologisk melk
• videreføre den særskilte kapitalgodtgjørelsen, men den ekstra stimulansen på fem øre per liter fjernes

– Sier ja til mindre konkurranse

Q-Meierienes pressekontakt Kristine Aasheim er svært skuffet over regjeringens forslag.

–Regjeringen sier de ønsker konkurranse og lavere priser i matbutikken, men de gjør det motsatte når de foreslår å kutte i konkurransefremmende virkemidler. Regjeringen sier ja til mindre konkurranse for 15 prosent av folks handlekurv, skriver Aasheim i en e-post til Dagligvarehandelen.

Aasheim kaller regjeringens forslag et «målrettet grep for å gjeninnføre Tines monopol i norsk meierisektor».

– Alle faglige råd fra Landbruksdirektoratet, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet om å videreføre eller styrke tiltakene er fullstendig ignorert. I tillegg varsler regjeringen grepene uten at verken forslag, vurderinger eller begrunnelser er offentliggjort. Dette vitner om en statsråd som ikke hensyntar verken faglige råd eller aktørenes behov for forutsigbarhet, mener Aasheim.

Q-Meieriene håper forslaget ikke blir vedtatt.

– Vi setter nå vår lit til at høringsprosessen blir reell og at regjeringen til slutt innser at deres forslag kan gi irreversible negative konsekvenser for forbrukernes prisnivå, innovasjon og mangfold. Vi legger derfor til grunn at regjeringen samlet etter høringen vil forkaste forslaget, sier Aasheim.

Høyre skuffet

– Dette er en skuffende dag for alle som er opptatt av lavere priser på dagligvarer. Det regjeringen i praksis nå gjør er å strupe konkurrentene til Tine, sier Høyres næringspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle.

Hun mener forslaget kan bety kroken på døra for Rørosmeieriet, Synnøve Finden og Q-Meieriene.

– Høyre mener det trengs en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk som kan bidra til å sikre langsiktig og forutsigbar konkurranse i meierisektoren. Derfor foreslår vi at dette blir en sak for Stortinget, sier hun til NTB.

Bondelaget fornøyd

Bondelagsleder Bjørn Gimming er tilfreds med de foreslåtte endringene. Han påpeker at det er konkurranse i melkemarkedet i dag.

– Et stort mangfold av mindre meierier/osteprodusenter har blant annet dukket opp. Det store flertallet her mottar ikke disse tilskuddene. Det er naturlig at en endret konkurransesituasjon også gir endringer i de konkurransepolitiske tilskuddene. Fokuset må ligge på utfordringene i dagens marked, ikke hvordan det var for tjue år siden, understreker han overfor NTB.

Forslagene til endring av de konkurransefremmende tiltakene sendes nå på høring. Målet er at endringene kan gjennomføres fra 1. januar 2024, noe Bondelaget mener er et halvt år for sent.

– Endringene bør gjøres fra 1. juli, slik den opprinnelige tidsløypa for utredningen av tilskuddene la grunnlaget for, sier Gimming.

(©NTB / Dagligvarehandelen)