Kampen mot matsvinnet fører frem

Fra 2015 til 2017 er matsvinnet i matbransjen redusert med 22 000 tonn, hvilket tilsvarer en reduksjon på 4,8 kg/innbygger eller 13 prosent, viser en rapport fra Østfoldforskning

Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 14 prosent som bransjen oppnådde mellom 2010 og 2015 i ForMat-prosjektet. I samme periode reduserte husholdningene matsvinnet med 11 prosent. Tilsammen tilsvarte dette en reduksjon totalt på 12 prosent.

At matbransjen har redusert matsvinnet med 13 prosent fra 2015 til 2017, indikerer at bransjen er på god vei til å nå det første delmålet i bransjeavtalen om 15 prosent reduksjon innen 2020, mener Østfoldforskning.

Svinnreduksjonen i dagligvarehandelen er i stor grad knyttet til systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet, interne rutiner knyttet til vareflyt (innkjøp) og kompetanseheving (kunnskap om matsvinn, verktøykasse og råvarer).

I matindustrien er reduksjonen knyttet til bedre prognoser og samarbeid mellom leddene i verdikjeden og arbeid knyttet til produksjonsplanlegging og interne rutiner. I tillegg har bruk av alternative salgskanaler og donasjon av mat som ikke kan selges til normal pris vært viktige tiltak.

Matbransjen har også et viktig ansvar for matsvinnet som oppstår hjemme hos forbruker, og derfor gjennomfører Østfoldforskning på vegne av Matvett årlige forbrukerundersøkelser for å få bedre innsikt i hva som påvirker matkastevanene i norske husholdninger.

Forbrukerundersøkelsene fra 2018 viser at betydelig færre oppgir å kaste mat på grunn av passert holdbarhetsdato i 2018 sammenliknet med tidligere år. Dette er spesielt tydelig for varegruppene kjøttpålegg og yoghurt/rømme, heter det i rapporten.

Den positive utviklingen skyldes trolig bransjearbeidet knyttet til tilleggsmerking som «ikke dårlig etter», «ofte god etter» og «se, lukt smak», der kommunikasjonen rundt dette har bidratt til økt oppmerksomhet om betydningen av «best før»-merkingen, som først og fremst er en kvalitetsgaranti.

Det er fremdeles fire matvarer forbrukerne oppgir å kaste mer av enn andre; middagsrester, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer.

Andelen som oppgir å ha kastet disse matvarene er økende, samtidig som flere andre holdnings- og atferdsindikatorer viser en negativ utviklingstrend. Hvorvidt dette skyldes økt matkasting eller økt bevissthet blant forbrukere er usikkert.

Undersøkelsene viser også at følgende indikatorer bidrar til mindre matkasting:

• Mer tid tilgjengelig (færre barn under 18 år og/eller ikke i jobb).

• Å bruke handleliste.

• Å handle sjeldent.

• Å være opptatt av miljøet

I tillegg ser forskerne at inntektsnivået påvirker matkastingen noe, der høy inntekt bidrar til hyppigere matkasting sammenliknet med lavere inntekt, men her er ikke sammenhengen like sterk. Også kiloprisen på matvarene spiller en rolle med tanke på hvor mye som kastes, og som vist tidligere kaster eldre (65 +) minst. Nå viser det seg også at kvinner oppgir å kaste mat sjeldnere enn menn.