50.000 tonn mer plast må gjenvinnes årlig

Myndigheter, næringsliv, organisasjoner og forbrukere kan sammen sørge for at avfall fra plastemballasje blir en del av et sirkulært kretsløp der råvarene brukes på nytt. Det vil hindre plastforsøpling og gi reduserte klimagassutslipp.

50 prosent skal gjenvinnes

EUs krav er at 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2025 og 55 prosent innen 2030. Forum for sirkulær plastemballasje, som ble etablert under Arendalsuka for et år siden, mener det er mye som må på plass for å nå dette målet. Myndigheter, kompetansemiljøer og næringslivet selv må alle bidra for å løse utfordringene knyttet til emballasjedesign, plastsortering og gjenvinningsteknologi. Forbrukerne har også et viktig ansvar for å unngå forsøpling og bidra til god sortering.

– Hva har forumet gjort dette året?

– Vi har utarbeidet dette veikartet, og til det hører det en del studier som er bakgrunnsmateriale for rapporten. Det har vært en god læringsprosess for alle som er involverte, sier Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen. Noen tiltak er allerede igangsatt – og var det allerede før forumet ble etablert. Det gjelder for eksempel Design for gjenvinning, som Grønt Punkt har arbeidet med i flere år.

– Vi gjør allerede noen av de tingene som står i veikartet, men det er nå det begynner. Virksomhetene har forpliktet seg til å sette det på agendaen i egne bedrifter. I løpet av september møtes styringsgruppa for å stake ut den videre kursen, forteller Bunes.

– Hva synes du er mest spennende med rapporten?

– Det er veldig positivt at vi har fått et sånt samarbeid i hele verdikjeden. Jeg synes også målene vi har satt oss er spennende – det er ganske ambisiøse mål. Nå gleder jeg meg til fortsettelsen. Vår kartlegging gjør at vi vet hvilke utfordringer vi står overfor. Nå er det bare å brette opp ermene og sette i gang. Næringslivet vil virkelig bidra her, og det er gøy!

Må bruke mer om igjen

De viktigste årsakene til at ikke mer plastemballasje gjenvinnes er ifølge Bunes at emballasjen ofte ikke er designet for gjenvinning, at teknologien fortsatt ikke er god nok og at det ikke er et velfungerende marked for kjøp og salg av gjenvunnet plast.

I 2017 var forbruket av plastemballasje i Norge 209.000 tonn, hvorav 64.000 tonn ble materialgjenvunnet (30,6 prosent). I husholdningene var forbruket cirka 133.000 tonn. Hver nordmann forbrukte i gjennomsnitt 25,4 kilo plastemballasje. For å nå EUs mål om 50 prosent materialgjenvinning innen 2025 må minst 50.000 tonn mer plastemballasje gjenvinnes i året.

– Plast har unike egenskaper og er et velegnet emballasjemateriale, men vi må unngå at den havner i naturen. Det er også en utfordring at verdifulle ressurser går tapt fordi en stor del av plastavfallet blir brent. Selv om vi har gode systemer for innsamling og sortering av plastemballasje de aller fleste steder i Norge, er vi langt unna EUs målsettinger for materialgjenvinning. Med dette veikartet vil vi få fortgang i arbeidet med å sørge for at plastemballasje gjenvinnes og ikke havner i naturen, mener Ellen Behrens i følge en pressemelding. Hun er direktør for bærekraft i Orkla og leder for Forum for sirkulær plastemballasje.

Ber regjeringen være pådriver

Forumet påpeker at det ikke er mulig å nå målene om en sirkulær verdikjede for plastemballasje uten medvirkning fra myndighetene. Særlig haster det å få på plass mer enhetlige innsamlingsordninger på tvers av kommunene og gode internasjonale standarder for plastgjenvinning.

Forumet ber regjeringen prioritere aktiv deltakelse ved utforming av nytt EU-regelverk, bruke den offentlige innkjøpsmakten mer effektivt som pådriver for materialgjenvinnbare emballasjeløsninger og øke investeringene i forbedret nasjonal infrastruktur av testpiloter og -utstyr.

– Jeg setter stor pris på arbeidet som her er gjort. Norge skal være ledende i arbeidet med å redusere marin plastforsøpling, både gjennom offensive tiltak nasjonalt og ved å bidra til fremdrift og resultater i det internasjonale arbeidet på feltet. Jeg ser fram til å lese rapporten og vurdere de tiltakene som foreslås, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Engangsplast monner ikke

Ellen Behrens er klar på at produsenter og brukere av plastemballasje må ta tak i egen drift og egen verdikjede i enda større grad enn i dag. Så langt har fokuset i media og blant folk flest vært knyttet til å kutte ut unødvendig engangsplast.

– Dette er viktig, men det monner ikke så mye i den store sammenhengen. Det viktige nå er å se på hele kretsløpet og sikre en fornuftig håndtering og gjenbruk av all plastemballasje. Prognoser tyder på at vi vil få en tredobling av global plastbruk innen 2050. Da sier det seg selv at vi må få plasten inn i en sirkulær økonomi, sier Ellen Behrens.