Et slag for tilliten til norsk kjøttproduksjon

Reaksjonene på filmen som ble vist på NRK Brennpunkt før sommeren var mange og sterke. Det er fullt forståelig. Ved bruk av skjult kamera og mikrofon viste filmskaperne holdninger og atferd mot dyr som er totalt uakseptabelt. Det opprører både oss og forbrukerne fordi de fleste, med rette, har høye forventninger til dyrevelferden i norsk matproduksjon. Til tross for at det har vært noen dyrevelferdsmessige utfordringer i deler av svinenæringa tidligere, kjenner vi oss ikke igjen i at forholdene i Brennpunkt-filmen er noe som gjelder hele næringa. Slike tilfeller skader både omdømmet til næringa og til produktene vi produserer.

For Norges Bondelag har det vært viktig å kommunisere at slik skal vi ikke ha det, verken i svineproduksjonen eller i norsk landbruk som helhet. Hele verdikjeden er avhengig av forbrukernes tillit til at dyrevelferden er god. Fra tidligere vet vi at 8 av 10 forbrukere mener god dyrevelferd er et viktig kriterium når de handler mat (Agenda 2017). Til tross for at salget av svinekjøtt har holdt seg relativt stabilt, skal vi ikke underkjenne hvordan filmen kan ha påvirket folks tillit til norsk svineproduksjon. Det tar vi på alvor og tilliten skal bygges opp igjen. Det vil likevel kreve tid og handling – og her har hele verdikjeden et ansvar.

Hva gjør landbruket? I etterkant av filmen har Norges Bondelag tatt initiativ til å samle hele næringa om tiltak for å sikre dyrevelferden i norsk svinehold. Vi har samlet oss om noen nøkkelområder som næringa skal arbeide videre med. Dette ble lagt fram i et møte med Landbruks- og matminister Olaug Bollestad 26. juni. Kort oppsummert dreier det seg om at det skal være klare konsekvenser for bønder som ikke følger regelverket, vi skal ha bedre oversikt og oppfølging av dyrevelferden i næringa og på det enkelte gårdsbruk, vi skal jobbe med holdninger og det skal ikke være noen tvil om hvordan avliving av dyr på gården skal skje.

De nye tiltakene skal underbygge og styrke det arbeidet som allerede foregår på dyrevelferd i svinenæringa. Siden opptakene til filmen ble avsluttet i 2016 har kravene til bonden og slakteriene blitt systematisk skjerpet gjennom innføring av dyrevelferdsprogram. Programmet stiller krav også utover det som allerede ligger i lovverket. Her skal bonden dokumentere rutiner for oppfølging av syke og skadde dyr og det skal være obligatoriske veterinærbesøk. Slakteriene har ansvar for tettere oppfølging av bonden og skal gi økonomiske sanksjoner til de som ikke følger kravene. Nå strammes kravene i programmet til ytterligere, samtidig som det forskriftsfestes for å inkludere alle produsenter.

Det er en stor og viktig jobb vi nå har foran oss. Noe av det som blir avgjørende er at vi klarer å realitetsorientere forbrukerne om hvordan maten faktisk blir produsert. Det er stor omdømmerisiko både for oss og dere dersom det blir for stor avstand mellom forventninger og handling. Vi har et av de strengeste regelverkene til dyrevelferd i verden, og dersom regler og krav følges er dyrevelferden i norsk husdyrproduksjon god. Dersom forbrukeren likevel tror at grisebondens hovedoppgave er å kose med dyrene blir fallhøyden stor.