Staten tilbyr bøndene 1 milliard – bøndenes krav er på 1,92 milliarder

Både Norges Bondelags leder Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, var til stede da tilbudet ble lagt fram tirsdag.

– Staten har i dag lagt fram tilbud i årets jordbruksoppgjør. Det øker jordbrukets brutto inntektsramme med 1 milliard kroner for 2020, heter det i en pressemelding.

Dette gir ifølge departementet en inntektsvekst på 5 prosent.

– Økningen finansieres i hovedsak med økte bevilgninger over statsbudsjettet på 641 millioner kroner, og prisøkninger på samme nivå som i jordbrukets krav med 249 millioner kroner, skriver departementet.

Ifølge Bondelaget utgjør statens tilbud en inntektsøkning på 16.400 kroner i snitt per årsverk i 2020.

Alt tyder på at forhandlinger om en ny jordbruksavtale vil starte mot slutten av denne uken.

Staten fremholder også at tilbudet vil ha «svært beskjeden» effekt for prisene i butikkene.

– I forutsetningene for tilbudet har staten lagt til grunn en bedring av markedsbalansen i sektoren i 2020, tilsvarende et samlet beløp på 250 millioner kroner, ifølge departementet.

Jordbruksorganisasjonene hadde beregnet at deres krav ville gi en prisøkning på 50 kroner årlig per forbruker.

– Med grunnlag i Stortingets føringer og Granavolden-plattformen har staten med dette tilbudet strukket seg langt, særlig gitt redusert handlingsrom i budsjettet, sier forhandlingsleder Leif Forsell.

Han mener markedsubalansen for husdyrprodukter er den største utfordringen jordbruket har.

– Dette tar staten hensyn til i sine forslag, samtidig som vi styrker produksjoner hvor det er rom for vekst, sier Forsell.

Bondelagsleder Bartnes beskriver statens tilbud som et «godt diskusjonsgrunnlag», men beskriver samtidig avstanden som stor.

– Vi har helt andre ambisjoner når det gjelder å redusere inntektsavstanden mellom jordbrukssektoren og andre grupper, sier han, og legger til:

– Det kreves 890 millioner bare for å kompensere for økte kostnader det neste året. Da gjenstår det ikke mye å bruke til satsinger og inntektsvekst. Det gir et utfordrende utgangspunkt for veien videre.

Hoff i Småbrukarlaget hadde håp om et bedre utgangspunkt:

– Jeg hadde forventet at en flertallsregjering hadde kommet med et høyere tall enn en mindretallsregjering. Jeg forutsetter at regjeringen har mer å gå på fremover, sier hun.

Bartnes mener retningen i dagens politikk – mot færre og større gårdsbruk i norsk landbruk – videreføres i statens tilbud.

Fjorårets tørkesommer, markeder i ubalanse og kostnadsvekst utgjør et krevende bakteppe for årets forhandlinger. Samtidig faller produktivitetsveksten i landbruket. I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder.

Bøndene har også skrudd opp forventningene til årets oppgjør fordi Landbruks- og matdepartementet er overtatt av en KrF-statsråd, nemlig partiets nestleder Olaug Bollestad.

Jordbruksorganisasjonene presenterte sitt krav 29. april, og forhandlingene skal være avsluttet innen utgangen av 16. mai.

Årets krav fra bøndene, som ble lagt fram sist uke, har en ramme på 1.920 millioner kroner. Det vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner, ifølge bøndenes organisasjoner.