Kommentar

Smitteverntiltakene myndighetene med god grunn har innført for å begrense smitte, har hatt store konsekvenser også for mat- og drikkenæringen.

Bestått bransjetest

Gjennom snart ti ganske uvirkelige uker har verdikjeden for mat og drikke i Norge vært satt på prøve, og den har bestått.

Publisert Sist oppdatert

Innenfor rammene av det statsminister Erna Solberg introduserte som «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid», har en samlet næring bidratt til at butikkhyllene har vært fulle av produktene vi tar for gitt er på plass i hverdagen.

«Å sikre befolkningen tilstrekkelig matforsyning er grunnleggende for samfunnssikkerheten», står det i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) nøkterne gjennomgang av samfunnets behov. Det er egentlig ganske opplagt. Men fulle matvarehyller kommer ikke av seg selv.

Det er lett å ta for gitt at alle leddene bakover i en verdikjede til enhver tid fungerer optimalt. I de senere ukene har det nok gått opp for flere enn de innvidde at matverdikjeden er lang, sammensatt, kompleks og sårbar. Smitteverntiltakene myndighetene med god grunn har innført for å begrense smitte som er ufarlig for veldig mange, men svært farlig for de av oss som er mest sårbare, har hatt store konsekvenser også for mat- og drikkenæringen. For de bedriftene som lever av leveranser til storhusholdning, reiseliv, restauranter og uteliv, har det vært en helsvart periode.

For andre har disse ukene handlet om å produsere for hva remmer og tøy kan holde. Reisekarantene for personer i nøkkelfunksjoner, innreiseforbud for utenlandsk arbeidskraft, usikkerhet om importen av kritiske innsatsfaktorer, produksjonslinjer som ikke konstruert for regler om to meters avstand mellom operatørene kombinert med stengte barnehager og skoler, har stilt mange bedrifter overfor krevende utfordringer.

Snart vil vi igjen diskutere sakene som opptok oss før smitteutbruddet. På mange områder er vi forhåpentligvis blitt klokere. Den neste grensehandelsdebatten kan eksempelvis ta utgangspunkt i en innsikt vi aldri ellers ville fått, nemlig hva som skjer med etterspørsel og handelsmønstre når grensene til nabolandene faktisk er stengt.

Forhåpentligvis har flere også fått en klarere forståelse for betydningen av at Norge har en nasjonal verdikjede for mat og drikke. Samtidig har vi lært mer om hvor avhengig Norge er av at varer og tjenester kan komme over landegrensene, og hvor sammenvevd norsk økonomi er med det som skjer i andre land.

I slutten av januar, det virker nå veldig lenge siden, ble det arrangert et seminar om dagligvaresektoren der arrangøren lett provoserende stilte spørsmål om dette er en dysfunksjonell næring. I skrivende stund har næringsministeren innkalt til nye innspillsmøter om utfordringene i dagligvaresektoren.

Dette er sentrale spørsmål vi ser frem til å diskutere. Det kan vi gjøre i visshet om at næringen og ikke minst de titusenvis av ansatte i verdikjeden, de siste månedene har løst sitt samfunnsoppdrag under svært krevende arbeidsforhold. Forstyrrelser i matforsyningen kan føre til uro og utrygghet i befolkningen, fremholder DSB. Det skjedde ikke i dagene og ukene etter at Norge stenge ned. Og det skal vi ha i bakhodet når vi også tar de viktige hverdagsdebattene tilbake.

Powered by Labrador CMS