Kommentar

Situasjonen vi står i, rokker ved hele oppfattelsen av at mat og sikker matforsyning er en selvfølge, fastslår bondelagsleder Lars Petter Bartnes. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Mat nok til alle

I samme øyeblikk som statsministerens beskjed kom om de kraftigste tiltakene i Norge i fredstid, strømmet folk til matvarebutikkene. Det er mange som fortjener en takk for at maten kommer på bordet i disse dager.

Publisert Sist oppdatert

Det er lenge siden sist det er sett slike tilstander i hyllene. Koronasituasjonen har bidratt til å sette matforsyning og beredskap på dagsordenen. Usikkerhet har bidratt til at mange handlet mer enn det som var planlagt, og mer enn behovet tilsa. Det er lett å ta maten i butikken som en selvfølge. Det er noe forutsigbart og trygt ved det å kunne gå inn i matbutikken og handle det man trenger og har lyst på. Når situasjonen framstod som uoversiktlig, valgte mange å handle inn stort for å være på den sikre siden. Det kjennes trygt.

Det kunne fort ført til kaos når hyllene ble stående tomme etter storinnkjøp. Det har det ikke gjort. Ganske raskt ble forsyningssikkerhet definert som en samfunnskritisk funksjon. Og matforsyningen har vist seg å fungere godt også i denne perioden, gjennom hele verdikjeden for mat. Fra bondens produksjon til de tomme hyllene som raskt ble fylt opp med varer. Det er mange mennesker som står på for å få dette til, og de fortjener en takk. Se bare til de butikkansatte som møter forbrukerne, og plutselig har fått en litt ny rolle. En rolle flere har lært seg å sette pris på. Jeg håper det fortsetter også etter koronaen.

Slik har koronaviruset bidratt til å sette matforsyning og beredskap på dagsordenen på en helt annet måte enn det har vært tidligere. Samtidig er situasjonen med stengte grenser og en usikkerhet om internasjonale forsyningslinjer en påminnelse om sårbarhet. Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for å sikre samfunnet i krisetid. Dette understreker viktigheten av å ha en norsk matproduksjon.

For grøntnæringen utgjør de stengte grensene en utfordring med å få produsert og høstet som planlagt. Det vil være behov for både utenlandsk og norsk kompetanse og arbeidskraft. Der har næringen samlet spilt inn mange forslag for å sikre produksjonen. Og dere i dagligvarehandelen har vært raskt ute for å fortelle at dere vil ha et spesielt fokus på norske produkter i år. Det tror jeg er viktig. Internasjonalt er det mange av de samme utfordringene i grøntnæringen, og til sammen vil situasjonen trolig komme til å påvirke både priser og utvalg her hjemme.

Mange lokalmatprodusenter mistet hele markedet sitt da samfunnet stengte ned, samtidig som flere forbrukere har valgt norske produkter i denne perioden. Trendene spiller samme vei, sånn har det ofte vært etter denne typen kriser, man velger det nære, det trygge. Jeg håper det er en ytterligere motivasjon til dere om å få fram og profilere de norske produktene i butikk, og om å løfte fram lokalmatprodusentene.

Situasjonen vi står i, rokker ved hele oppfattelsen av at mat og sikker matforsyning er en selvfølge. Tørken i 2018 viste hvordan matproduksjonen er sårbar for været, denne gangen handler det om en sårbarhet i hele det norske og internasjonale samfunnet. Jeg håper vi kan tenke og handle om beredskap på en annen måte etter koronakrisen. Det blir viktig å lære av den erfaringen vi nå får.

Om det blir jordbruksforhandlinger i år, vil de være annerledes på grunn av koronasituasjonen. Det vesentlige vil være å sikre matproduksjonen framover, nettopp med dette bakteppet. Det er viktigere enn noen gang å sikre forsyningen av mat i året som kommer, og å sikre gode rammevilkår for de som skal produsere den.

Vi må stå sammen for å levere mat til folket, også i usikre tider.

Powered by Labrador CMS