Ta tilbake markedet

De stengte grensene mot våre naboland denne våren har fått fram hvor mye handel og verdiskapning som forsvinner over grensen. Selv handelsstanden og de lokale kjøpmennene er overrasket over den sterke omsetningsveksten som stengte grenser har gitt. Eksemplene er mange, fra Kiwi-butikken i Halden med 75 prosents økning, til Rema-butikken i Hesseng ved Kirkenes i Finnmark med 15-20 prosents økning grunnet mindre handelslekkasje til Finland.

Selv om det er visse varegrupper som dominerer i handlekurvene, er det ikke lenger tvil om at også resten av daglighandelen følger med ned i kurven når man først er på tur. Som aktører i verdikjeden mat deler vi den store utfordringen grensehandelen innebærer, men tapet av lokale arbeidsplasser og verdiskapning berører samfunnet totalt. Det er utvilsomt store summer det handler om.

Vi i norsk landbruk vil mer enn gjerne dekke markedet for kjøtt, ost, grønt og fløte som forsvinner ut ved grensehandelen. Det markedet er betydelig, og for flere av disse produktene er det større enn noen har sett tidligere. Det er en av årsakene til at norske melkebønder i løpet av våren ble bedt om å produsere mer melk for å møte den økte etterspørselen her hjemme. Også blant kjøttprodusenter har den økte etterspørselen vært merkbar, selv om en av forklaringene også er at vi lager mer mat hjemme.

I løpet av koronatiden har beredskap og norsk matproduksjon blitt satt på dagsordenen på en helt annen måte enn tidligere. Det er jeg glad for. Mange uttrykker støtte til norske produkter, og også til den lokale butikken. Køene over til Sverige har likevel vært lange der grensen for kort tid siden igjen ble åpnet.

Det er ikke tvil om at vi er flere som skulle ønske at dette ble endret med nye erfaringer. Et av de viktigste budskapene vi i verdikjeden mat nå kan ha, er hvor viktig det er å handle norsk og å handle lokalt når tidene normaliserer seg. Nettopp for å være sikker på å ha en norsk produksjon og en sikker forsyning når krisen inntreffer.

Avgiftsspørsmålet er en viktig side ved grensehandelen, jeg tror også vi alle må bidra til å bygge opp de mentale sperrene for å handle over grensa. Da er det viktig at forbrukerne møter norske varer i butikkene, plassert og priset på en slik måte at de blir valgt. Om det er importerte matvarer man får, attpåtil merket dårlig, så er det kanskje ikke så rart om mange tenker at det er like greit å reise over grensa. Det er et ansvar kjedene har.

Det å løfte fram hva man får når man velger norsk, den trygge maten, verdien av arbeidsplasser og lokal tilhørighet, det vil bli viktigere. Det ensidige fokuset på billigst mulig har også sin pris.

For det er nå en gang slik at det holder ikke bare å heie på norsk mat – eller på lokalprodusenten eller lokalbutikken for den del. Noen må kjøpe den maten også.