Kommentar

HKs medlemmer har merket krisen på kroppen og i lommeboka, skriver forbundsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor i ­Norge. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Ikke alle deltar på dugnaden

De som står nederst i hierarkiet rammes hardest. Tidligere pandemier har rammet sosialt skjevt.

Publisert Sist oppdatert

De som blir hardest rammet er de med kort utdanning og lav inntekt, samt etniske minoriteter. Tidligere kriser viser også at de som går inn i arbeidslivet under en økonomisk krise bruker lengre tid på å få seg jobb, i større grad går inn i midlertidige stillinger og får lavere lønn i svært lang tid framover.

Koronapandemien, både selve sykdommen og den økonomiske nedgangen som følge av smittevernstiltakene, rammer som andre kriser. De med kort utdanning, lav inntekt og etniske minoriteter merker det først og hardest. Mange rammes også dobbelt. Det er vanligere å miste jobben blant de som har en partner som også har gjort det.

I en ny rapport vi har utarbeidet sammen med Tankesmien Agenda, har vi sett på hvordan pandemien rammer oss, og hvor skjevt den rammer.

Gjennom en spørreundersøkelse har vi også sett nærmere på hvordan våre medlemmer i Handel og Kontor (HK) har opplevd krisen. Tallene viser at mange av HKs medlemmer har merket krisen på kroppen og i lommeboka. Økt arbeidsbelastning, bekymring for smitte og dårligere økonomi er blant de rapporterte konsekvensene. Handel og Kontor har blitt veldig hardt rammet fordi det er hos oss folka som jobber på sentrene og butikkene er organisert.

Dagligvarebransjen har gått veldig godt, og der sier en tredel at de opplever stor økning i arbeidsbelastning. Mange beskriver i spørreundersøkelsen økt stressnivå knyttet til både vasking og desinfisering på toppen av andre arbeidsoppgaver, og i mange butikker, særlig i dagligvarehandelen, har det vært høyt trykk med kunder. Mange har vært redde for helsa si og for helsa til sine nærmeste. «Jeg er veldig redd for å fange dette viruset fordi jeg jobber i butikk der mange mennesker kommer og går sammen», skriver for eksempel en. «Som pårørende til en i risikogruppen er det en belastning», skriver en annen. To tredeler oppgir helsebekymringer som dette.

Alt er heldigvis ikke mørkt. For eksempel oppgir 60 prosent at samarbeid med arbeidsgiver har fungert bra i perioden. Flere skryter også av fleksibiliteten hos arbeidsgiver i møte med den vanskelige situasjonen.

Et mer rettferdig og ryddig arbeidsliv er bare mulig gjennom en styrking av det organiserte arbeidslivet. Krisetiden har vist at det hjelper å ha et fellesskap i ryggen. Da må politikken endres, for eksempel økt skattefradrag for å være medlem i fagforening. Når flere arbeidsgivere og arbeidstakere er organisert, er det også lettere å bruke trepartssamarbeidet i ei krisetid. Skal vi sørge for at det virkelig er en dugelig dugnad vi holder på med i kampen mot korona, må vi verdsette og ivareta de som i dag bærer byrden.

Powered by Labrador CMS