Annonse
Bacon fra danske Tulip merkes med norsk flagg fordi kjøttet er norsk, men varen er produsert i Tyskland. Synnøve Findens skinke er lagd med norsk kjøtt, men produsert i Sverige. Foto: tulip.no | synnove.no
Bacon fra danske Tulip merkes med norsk flagg fordi kjøttet er norsk, men varen er produsert i Tyskland. Synnøve Findens skinke er lagd med norsk kjøtt, men produsert i Sverige. Foto: tulip.no | synnove.no  

Bearbeider norsk kjøtt i utlandet

Tulip er i dag representert hos alle dagligvarekjeder i Norge per i dag med et begrenset utvalg produkter. Danish Crown Foods Norway AS, omsatte for 101,4 millioner kroner i 2019, med et driftsresultat på minus 3,0 millioner kroner.

Selskapet er ett av flere eksempler på utenlandske næringsmiddelselskaper som bruker norsk kjøtt, men bearbeider, produserer eller pakker varen i utlandet. Det samme skjer med en rekke norske produsenter. Synnøve Findens nye skinkepålegg er lagd av norsk kjøtt, men produseres i Sverige.

Norsk viktig i konkurransen

Karol Partyka er country manager for Danish Crown i Norge. Han forklarer hvorfor selskapet velger å bruke norsk kjøtt, som koster mer enn hva selskapet kan handle for i sine internasjonale markeder.

– For at forbruker skal forstå at vi også støtter den norske bonden, så er det viktig for oss å fortelle hvor råvarene kommer fra. Vi er helt åpne med hva vi gjør, og forteller forbruker at kjøttet er norsk, men at det er bearbeidet i utlandet, sier Partyka, som ikke er i tvil om at merkingen «norsk kjøtt» er en styrke i konkurransen.

NORGESSJEF: Karol Partyka er country manager i Danish Crown Foods Norway AS, som står bak merkevaren Tulip.
Karol Partyka er country manager i Danish Crown Foods Norway AS, som står bak merkevaren Tulip.  

Produktopprinnelsen, Tyskland eller Danmark for Tulips del, framgår også på pakningene i norske dagligvarebutikker. På nettsiden skriver selskapet om for eksempel bacon:

«Kjøttet kommer fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i Norge, men produktet er produsert og fremstilt i Tyskland».

MATINDUSTRIEN MENER: Matmerkingens betydning øker

Kjøper importkvoter

Eksport og import av kjøtt er strengt regulert i Norge. Siden 2008 har Landbruksdirektorat arrangert auksjoner for tollkvoter for utenlands bearbeiding. Her kjøper produsentene en rettighet – ikke selve kjøttet – til å importere norsk kjøtt. Deretter må ferdig vare være tilbake til Norge i løpet av ett år. Produsenten betaler kun toll inn til Norge på varer som er tilsatt det norske kjøttet.

LES MER | Her kan du se hvilke selskaper som har handlet på auksjon av importkvoter

Danish Crown Foods Norway AS kjøpte totalt rettigheter for 5.400 tonn for de neste tre årene: 1.200 tonn kjøtt til 1,81 kroner per kilo og 4.200 bearbeidede produkter av kjøtt og flesk til 10 øre per kilo.

– Norges tollnivå overstiger lavere priser i Europa på råvarer. Dermed er det rimeligere for oss å benytte seg av det systemet regjeringen og Landbruksdirektoratet har lagt opp til. Dette gir jo oss ikke mer forutsigbarhet mer enn tre år, og vi vet jo aldri hvem eller hvor mange som deltar på disse auksjonene. Man kan stille seg spørsmålet, hvorfor er det kvotebelagt når man kjøper kjøtt fra den norske bonden? Det er konkurransehemmende, sier Partyka.

Partyka ønsker ikke å opplyse hvilke kjøttleverandører selskapet bruker i Norge.

Fokuserer på «norsk»

Synnøve Finden kjøper også importrettigheter kjøtt, sist rettigheter til 900 tonn kjøtt til 1,81 kroner kiloen på samme auksjon på som Danish Crown Foods Norway.

– Vi er en helt norsk bedrift, men vi eier bedrifter i hele Skandinavia. Utenlands bearbeiding er viktig for norsk matindustri. For mindre aktører er det avgjørende. Vi må ha mulighet til å teste nye produkter i markedet før vi gjør store investeringer. Når vi har en fabrikk rett over grensen, nært det norske markedet er det flott at vi kan bruke den til å produsere norsk kjøttpålegg uten tilsatt nitritt, sier Sofie Oraug-Rygh, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Scandza AS, som eier Synnøve Finden.

Synnøve Findens nye kjøttpålegg er merket med «laget med norsk kjøtt», og av emballasjen framgår det også at varen i produsert i Sverige. Det unnlater selskapet å fortelle på nettsiden. Hvorfor?

– Det er viktig for oss å få frem at det er norsk kjøtt produsert av norske bønder, at det er uten tilsatt nitritt og at vi har en mer miljøvennlig emballasje. Derfor fokuserer vi på det, svarer Oraug-Rygh.

Scandza AS eier en fabrikk i Gøteborg som ligger langt fremme med å lage gode kjøttpålegg.

– Det er kun her vi i dag kan få testet produksjon av pålegg uten tilsatt nitritt og den nye CO2-nøytrale emballasjen vi bruker.

 

Annonse
Annonse