Annonse
Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn anbefaler mer bygg i kostholdet. Foto: brodogkorn.no
Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn anbefaler mer bygg i kostholdet.    Foto: brodogkorn.no

Ut med ris og pasta, inn med byggkorn

Det vil hun få til blant annet ved å bytte ut ris og pasta på middagsbordet, heter det i en pressemelding.

Bygg fortjener en større plass på det norske matbordet. Kornet har mange bruksområder, er sunt, kortreist og bærekraftig.

Lite går til mat

– Vi spiser kun 3.000 tonn bygg i året, men vi produserer hele 500.000 tonn, så det er et stort potensial for å øke nordmenns bygginntak, forklarer daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for brød og korn.

Hun har et ambisiøst mål om at vi skal tidoble bruken av bygg i norsk kosthold. For at prosjektet skal lykkes må folk få mer kunnskap om fordelene ved bygg, både med tanke på helse og klima.

Nordmenn trenger også å lære hvordan vi skal bruke kornet, fordi det ikke er en vanlig del av vår mathverdag – enda.

– Én ting er å bruke det i brød, men nordmenn kan også øke bruken av bygg i grøt og som middagstilbehør. Å bruke bygg i stedet for langreiste importvarer som ris og pasta tar oss et steg nærmere målet, sier Nordbø.

Bygg klode og kropp med byggkorn

Nordbø mener bygg kan være et viktig bidrag til det grønne skiftet, fordi det er et kortreist og bærekraftig alternativ på tallerkenen. Byggkorn fungerer som små byggesteiner for framtidens klode og kropp.

Bakerens byggbrød. Foto: brodogkorn.no
Bakerens byggbrød. Foto: brodogkorn.no  

Korn er blant mattypene med lavest karbonavtrykk, og økt andel bygg i kosten kan være med på å senke forbruket av importerte og langreiste varer som påvirker miljøet negativt.

Viktig kostfiber

Av positive helsefordeler viser Nordbø til byggets høye innhold av betaglukaner. Dette kortfibret hjelper til med å stabilisere blodsukkeret og forebygge livsstilsykdommer. I tillegg har bygg den høyeste fiberandelen av alle kornartene. Alt dette bidrar til å holde deg mett lenger, senke kolesterolet, forbedre tarmfunksjonen og gi en mulig forebygging mot visse typer kreft.

I tillegg til å informere om fordelene med bygg ønsker Torunn også å utfordre butikkene til å tilrettelegge for at vi skal velge sunt bygg til middag.

– Vi har kommet et stykke på veien her, med utvikling av produkter som middagsris av bygg i boil-in-bag, og ferdige varianter av byggrynsgrøt, men det er et stort rom for å gjøre mer, sier hun. Dette er det flere norske bedrifter som er enig i.

Norske byggbidrag

DUGA er et norsk selskap som satser helt og holdent på produkter av byggryn. I tillegg satser de på integrert produksjon slik at de har kontroll på både råvareproduksjon og foredling.

– Vi er ikke store, men vi prøver å utfordre den store matimporten med alternativer som er norske, sier Anne-Marte Røen Bye, daglig leder i DUGA.

For tiden satser bedriften på foredling av rent bygg som er klippet, delt, eller i flakform, og et par fibergrøtvarianter. Hun ser også et potensial for andre sunne kornprodukter som frokostblandinger, knekkebrød, pizzadeig og brødmikser. Bye mener at bygg fortsatt er undervurdert som matkorn, men hun ser en utvikling i etterspørselen.

– Bygget er helt unikt med tanke på anvendelighet, og det er kun fantasien som setter grenser for hva du kan bruke bygg til; müsli, granola, rundstykker, brød, grøt, salater, gryter og i desserter og kaker. Derfor er det viktig å gjøre folk bevisst på hvilke valgmuligheter man har. Vi ser klart en økt interesse for tradisjonelle urkorn og vil gjerne inspirere folk til å tørre å prøve retter med fiberrikt matkorn, forteller hun.

Bye påpeker at bygg egner seg godt for vegetarisk og vegansk kosthold, som har økt i popularitet den siste tiden.

I tillegg har vi også mulighet til å øke selvforsyningsgraden av mat ved å bruke lokalt korn. Selvforsyningsgrad innebærer hvor mye av matforbruket som kommer direkte fra norsk jordbruk og fiske. De siste årene har dette ligget i underkant av 50 prosent, opplyser Norsk landbrukssamvirke.

– Noe av det beste er jo at bygget er norsk og kortreist, sier Anne-Marte Røen Bye.

5.000 år gammelt urkorn

Bygg kom til Norden for rundt 5.000 år siden, og har siden den gang vært et viktig innslag i norsk kornproduksjon. Nå går mesteparten til dyrefôr, men en liten del går også til ølbrygging, brødbaking og kompeproduksjon. Slik har det ikke alltid vært.

– I dag spiser nordmenn hovedsakelig hvete, havre og rug – men før i tiden var bygg et vanlig syn på tallerkenen, forteller professor i planteforedling ved NMBU, Åsmund Bjørnstad.

Potet, rug og hvete kom ikke til Norge før på 1800-tallet, så frem til da var bygg det viktigste matkornet. Bygg ble blant annet brukt til flatbrød, grøt og øl, forteller historikeren. Han forklarer at kornet også ble verdsatt for sin hardførhet, og at det modnet tidligere enn andre kornarter.

– På grunn av dette har bygg vandret lengst nordover, og lengst opp i høydene. Inntil 1920 gikk det så langt nord som til Alta i Finnmark. Hardførheten var med på å skape den vide utbredelsen av kornarten.

Etter at bakerovnen gjorde sitt inntog, melimporten økte og potetens popularitet gikk opp, gikk bruken av byggkorn til menneskemat drastisk ned.

Annonse
Annonse