Nyheter

Kjøttets tilstand: Karianne Spetaas Henriksen (t.h.) er fagsjef i Animalia. Her sammen med Torill Emblem Nysted.

Kjøttforbruket gikk ned – men salget har aldri vært høyere

Pandemi, bortfall av grensehandel og nye data for matsvinn har slått ut på ulike måter i årets versjon av Kjøttets Tilstand, som ble lansert torsdag.

Publisert Sist oppdatert

Kjøttets tilstand er en årlig en statusrapport for norsk kjøtt- og eggbransje som gis ut av Animalia. Årets versjon ble lansert 28. oktober og viser at det det norske kjøttforbruket holder seg stabilt.

Fra 2018 til 2019 var det samlet sett en nedgang på 0,8 kg per person i forbruket av rødt kjøtt, mens forbruket av hvitt kjøtt økte med 0,6 kg per person. Nedgangen i samlet forbruk er ifølge Nationen på 2,5 prosent, og det gir de laveste tallene siden 2006.

Opp 4 kilo på 30 år

– Hvor mye og hva slags kjøtt vi spiser, har endret seg de siste 30 årene. Frem til begynnelsen av 2000-tallet økte forbruket av kjøtt gradvis, med en topp i 2007, forteller fagsjef i Animalia, Karianne Spetaas Henriksen, i en artikkel på nettsiden deres. Svin, storfe og småfe, som defineres som rødt kjøtt, har tradisjonelt vært husdyrene vi har spist i Norge. I 1990 var inntaket av fjørfe 2,7 kg, mens inntaket av rødt kjøtt var 35 kg. Totalt spiste vi 39,2 kg kjøtt hver i året den gangen. I dag er inntaket av rødt kjøtt 39,1 kg, mens inntaket av fjørfe har økt til 11,4 kg per person i året.

– Så vi spiser altså bare 4 kilo mer rødt kjøtt i dag enn for 30 år siden, sier Spetaas Henriksen.

Reelt forbruk

Beregnet reelt forbruk av kjøtt i 2020 var 51,7 kg per person, hvorav 39,9 kg var rødt kjøtt og 10,8 kg var hvitt kjøtt. Samlet sett er dette en nedgang på 1,4 kg fra året før, noe som først og fremst skyldes at grensehandelen var nesten 90 prosent lavere i 2020 enn de foregående årene, skriver Karianne Spetaas Henriksen i en analyse.

Dagligvarehandelen har tidligere skrevet om at fagsjefen i ernæring og de andre i Animalia er opptatt av at tallene for kjøttforbruket i Norge skal brukes riktig.

Tallene i den årlige rapporten Kjøttets Tilstand er en teoretisk omregning fra engrosforbruk, og gir kjøttmengde korrigert for blant annet beininnhold og svinn, og den oppgis som mengde i rå vare.

Pandemi påvirket forbrukstallene

Beregnet reelt forbruk inkluderer også grensehandel. Ser man bort fra grensehandelen, men kun ser på det som ble solgt i Norge av både norsk og importert kjøtt, har forbruket av kjøtt økt siste år. For husdyr, som inkluderer storfe, småfe, fjørfe og svin, økte dette forbruket med 1,8 kg per person fra 2019 til 2020.

Anslag for grensehandel har vist at nordmenn tidligere handlet omtrent 3,5 kg kjøtt hver i Sverige per år. I 2020 var dette redusert til under 0,5 kg. En slik nedgang påvirker de totale forbrukstallene.

All time high

Forbruket av fjørfe har gått ned fordi innenlands salg av fjørfe har holdt seg stabilt. Nedgangen i fjørfe skyldes at reduksjonen i grensehandel ikke er erstattet med tilsvarende salgsøkning i Norge.

Forbruket av rødt kjøtt har hatt en mindre nedgang enn fjørfe nettopp fordi salget av rødt kjøtt i Norge økte fra 2019 til 2020, noe som nesten kompenserte for den reduserte grensehandelen. Dette betyr, skriver fagsjefen i Animalia, at innenlands salg av rødt og hvitt kjøtt samlet sett aldri vært høyere enn i 2020.

Nye data for matsvinn

I 2020 kom en ny rapport med forbedret metodegrunnlag for beregning av matsvinn gjennom verdikjeden, som viser at det er mindre svinn enn tidligere beregnet. Derfor er forbrukstallene for 2019 endret i Kjøttets Tilstand 2021, og innebærer en samlet økning på 1,5 kg.

Powered by Labrador CMS