Frukt & grønt

Stein Harald Hjeltnes og Kristina Alme Gardli med Njøs frukt- og bærsenter i bakgrunnen, vakkert beliggende i Leikanger i Sogndal.

Nye frukt- og bærsorter skal utvide sesongen

Her utvikles framtida for norsk frukt- og bærproduksjon. Nye sorter skal forlenge sesongen, bedre økonomien og redusere behovet for plukkere.

Publisert Sist oppdatert

Det er historisk sus over Njøs frukt- og bærsenter ved Sognefjorden i Leikanger i Sogn. Helt siden Statens forsøksgard for fruktdyrking ble startet her i 1920 har Njøs vært et sentralt fagmiljø for frukt og bær i Norge. I dag er staten helt ute av virksomheten.

Eiendommen er til sammen på 120 mål eid og leid grunn. Jordbær, bringebær, epler, pærer og plommer dominerer. Rundt 10.000 frukttrær krever plass, og det forskes blant annet på effekten av høyde på trærne, avstand mellom rankene og bruk av refleksjonsduk for å skaffe mer lys.

Frukt- og bærsenteret er en del av næringsklynga på Njøs som ellers består av Graminor, Norsk Landbruksrådgiving Vest SA og Fieldwork Robotics Norway. Ved neste årsskifte overføres de ansatte i Graminor til frukt- og bærsenteret, som da vil ha 12 ansatte.

Njøs frukt- og bærsenter

  • Nasjonalt foredlingssenter for norske frukt- og bærsorter, med røtter tilbake til 1920. Oppdraget utføres på vegne av Graminor AS, som er ansvarlig for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge. Graminor har sitt hovedkontor ved Bjørke forsøksgård ved Hamar.

  • Njøs frukt- og bærsenter AS eies av en rekke selskaper, der Graminor AS, Vestland fylkeskommune og Gartnerhallen SA er de tre største med 22,22 % hver. I tillegg har en rekke regionale selskaper mindre aksjeposter: Lerum AS, Innvik fruktlager SA, Lærdal grønt SA, Sognefrukt SA, Vangsnes grønt SA, Sognabær AS, Luster grønt AS og Gloppen produsentlag SA

Internasjonal pæresuksess

Stein Harald Hjeltnes (66) har styrt virksomheten på Njøs siden 1989. I 1987 tok han doktorgrad på pæreforedling ved det som i dag er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Pæresorten Celina, navngitt i 2010, er en av foredlingssuksessene Hjeltnes og hans stab står bak.

Foto Stein Harald Hjeltnes har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av pæresorten Celina, i dag den viktigste i Norge, og med en stadig økende utbredelse utenlands. Foto: Arne Kongsnes

– Pæresorten Celina ser ut til å bli en av de største nyvinningene innen internasjonal pæredyrking de siste 100 år. Og det er Graminor og Njøs frukt- og bærsenter som står bak suksessen, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad da hun besøkte senteret høsten 2020.

Celina dyrkes nå kommersielt i 11 land - mest i Europa, men også i Sør-Afrika og Australia. I USA og Chile er den ennå på forsøksstadiet. Frøet ble unnfanget i Balsgård i Sverige, men siden har hele livshistorien og foredlingen vært knyttet til Graminors foredling hos Njøs frukt- og bærsenter.

Men pæredyrking i Norge er ingen jubelhistorie, produksjon har falt:

– Vi har en stor underdekning på norske pærer. Conference-pærer fra Belgia og Nederland dominerer markedet, forklarer han.

Det norske volumet av pærer utgjorde kun 2,8 prosent av totalvolumet i 2020. Hjeltnes mener likevel mulighetene er store:

– Mange foretrekker pærer framfor epler.

For plommer og moreller er situasjonen er motsatt, der dekker produksjonen etterspørselen i norsk sesong.

Selv står plommen Opal øverst på Hjeltnes’ personlige smaksmeny.

– Det er ikke mye som slår en stor, saftig norsk plomme, sier han.

Stor økonomisk betydning

Frukt- og bærutvikling og -foredling handler om mye mer enn smak. Mer hardføre sorter som tåler et sterkt varierende norsk klima, kan forlenge den norske sesongen betydelig.

– En lengre sesong, først og fremst en sesong som starter tidligere, betyr mye for produsentene. Tidlig frukt og bær gir høyere pris, og en lengre sesong betyr mindre behov for plukkere, slik at produsentene heller kan bruke færre plukkere over en lengre periode, forklarer Hjeltnes.

Bringebærrevolusjon

Midt på 1990-tallet stod gamle Sogn og Fjordane fylke for over 90 prosent av bringebærproduksjonen i Norge. Produksjonen var basert på sorten Veten fra Njøs, men så kom sorten Glen Ample som endret vilkårene, og har dominert markedet siden tidlig på 2000-tallet.

– I dag dyrkes det bringebær fra Kristiansand i sør til Brønnøysund i nord. Sogn og Fjordanes andel av produksjonen er nå 55-60 prosent, sier Hjeltnes.

Nye jordbær på gang

Kristina Alme Gardli (31) er planteviter fra NMBU og fast ansatt ved Njøs, der hun skal utvikle nye jordbærsorter som en del av doktorgradsarbeidet (ph.d.) sitt.

Nye sorter som utvider sesongen, kan sammen med moderne teknologi og dyrkningsmetoder øke andelen norske jordbær betydelig. Her er prosjektet Flowerberry, et samarbeidsprosjekt mellom Njøs, Graminor og NMBU, viktig. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Grofondet og de industrielle partnerne.

Foto Kristina Alme Gardli skal ta en doktorgrad ved NMBU, der utvikling av nye jordbærsorter står sentralt. Foto: Arne Kongsnes

Prosjektet skal skape grunnlaget for klima- og markedstilpassede norske tidligsorter i jordbær: «Dette skal gjøres gjennom studier og seleksjon av et unikt plantemateriale, og deretter samarbeid med aktører i verdikjeden for å optimalisere videre arbeid til kommersielle sorter. Det økonomiske potensialet for norske dyrkere, ved å utvide sesongen, er estimert til 300 millioner kroner per år», skriver Garterhallen i sin omtale av prosjektet.

Alme Gardli er godt i gang, de 3.000 første – genetisk unike – jordbærstiklingene er plantet. Så starter utvelgelsen av de mest lovende.

– Det tar minst ti år å utvikle en ny jordbærsort, forklarer hun.

Smak er viktig, men bare ett av mange kriterier for framtidas jordbær. Form, farge, fasthet, størrelse, overflate, holdbarhet, plukkeeffektivitet og robusthet for klima og sykdommer er andre.

Hun beskriver de norske produsentene som veldig villige til å teste ut nye sorter og produksjonsmetoder, også fordi det påvirker økonomien deres direkte. Tunnelproduksjon av jordbær øker, der nye sorter som bærer hele sesongen øker inntjeningen.

– Saga er min jordbærfavoritt i år. Store, fine bær med flott farge og god smak, sier hun.

Trenger mer dialog

I 2020 omsatte Njøs frukt- og bærsenter for i overkant av 16 millioner kroner. Oppdrag fra Graminor står for rundt halvparten. Resten kommer i hovedsak fra prosjekter i samarbeid med regionale kunder.

– Vi er litt for avhengige av offentlige midler, sier daglig leder Stein Harald Hjeltnes.

Han ønsker tettere dialog med dagligvarebransjen:

– Konkurransen er veldig tøff om plass i butikkene. Norsk frukt og bær er godt synlig i sesong, men sesongen er kort og uforutsigbar. Sammenlignet med store internasjonale aktører har Norge en desimalproduksjon. Vi er veldig små, sier Hjeltnes.

Njøs har i dag et godt samarbeid med Coop Nordvest om økologisk frukt og grønt, en samarbeidsform Njøs ønsker seg mer av.

– Vi må i større grad tenke sammen med kjedene om hvordan vi kan samarbeide tettere til beste for norske produsenter, sier Njøs-sjefen.

Veksten i norsk lokalmat gleder Hjeltnes, et godt eksempel er den lokale fremveksten av juice, most og sider fra epler.

– Her er det et marked året rundt, der lokale produsenter kan profilere sine egne merkevarer.

Frukt og bær i tall

Her er tallene for produksjonen av frukt og bær i Norge for 2020 (andelen norsk av totalt volum):

  • Epler: 7.768 tonn – 11,6 %

  • Jordbær: 3.571 tonn – 33,8 %

  • Bringebær: 842 tonn – 39,4 %

  • Kirsebær/moreller: 498 tonn – 22,3 %

  • Plommer: 419 tonn – 16,4 %

  • Pærer: 379 tonn – 2,8 %

Kilde: Frukt- og grøntstatistikken, Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

Powered by Labrador CMS