Norges Bondelag:– Verdikjeden er ugjennomtrengelig

­Norges Bondelag inviterte til debattmøte om hvem som stikker av med pengene i dagligvarebransjen. På talerlisten sto blant andre næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), representanter for dagligvarekjedene og bøndene.

Ingen av de fremmøtte ville skryte på seg høyere marginer, tvert om. Og frem til det foreligger et svar, vil næringsministeren fortsette å grave i dagligvarebransjens irrganger.

Mer kunnskap

Vestre fastslår at matvareprisene har økt kraftig i den senere tid, og at årsakene er sammensatte. Samtidig poengterer han at det er vanskelig å trenge gjennom prisdannelsen i verdikjeden, og at det er viktig å få mer kunnskap. Og det må ikke råde noen tvil om at han er villig til å snu på alle stener for å øke konkurransen i bransjen:

– Jeg har ikke tenkt å være næringsministeren som prater om ting, men den som utretter ting. Jeg vil vurdere alle tiltak, de kan være så ytterliggående de vil, bare de virker. Det første som kommer, er forslaget til forbud mot usaklig prisdiskriminering. Men vi trenger også mer kunnskap om emv og vertikal integrering. Dette henter vi inn informasjon om nå. Vi vil ta grep om vi finner ut at det er skadelig for konkurransen. Tro meg!

Feil pris i butikk

– Vi er glade for at Vestre ser behovet for å få mer kunnskap, men samtidig er vi utålmodige fordi vi ser at det i tiårene bak oss har vært stor endring med vertikal integrasjon og kjedenes egne merkevarer, sier bondelagsleder Bjørn Gimming.

– I sin natur bidrar denne utviklingen til å redusere åpenheten om hvordan prisettingen skjer i bransjen, og man blir usikker om prissettingen er rett i ulike deler av verdikjeden. Vi har en verdikjede som er helt ugjennomtrengelig, og følgene er at prisene kan bli feil i butikk. Alle ledd må få sin rettmessige del av verdiskapningen. Man må være trygg på at maktforholdene er balanserte i verdikjeden, understreker Gimming.

Emv tilslører

Bondelagslederen mender det må settes inn regulatoriske tiltak der emv begrenser mangfoldet.

– Emv er dessuten en tilsløring av hvem som produserer varene. Vi i Bondelaget heier veldig på bedre merking. Vi har sett undersøkelser der forbrukerne føler seg villedet og lurt av dårlig opprinnelsesmerking. På en del av disse emv-produktene er det vanskelig å forstå hvor oppstrømmen til produktet kommer fra. Råvarene kan ha opprinnelse i Norge og andre land, og merkes for eksempel «Norge og EU». Dette er merking vi har sett på alt fra grønnsaksblandinger og karbonader, også på enkelte økologiske produkter. Slik merking har ingen verdi for forbrukerne, mener Gimming.

– Dette gjelder vel ikke bare emv?

– Nei, men dette er et større problem for emv enn for merkevarer for øvrig, sier Gimming, og legger til:

– Vi er ikke selvforsynte med mange produkter, og da må vi akseptere import. Men vi må ha en mer dynamisk merking av produktene enn tilfellet er i dag, slik at opprinnelsen kommer tydelig frem.

Uryddig fremtreden

– En annen ting vi har merket oss, er bruk av til forveksling like etiketter på emv og merkevarer. Vi ønsker en mer ryddig opptreden fra kjedenes side. Det er derfor vi trenger et dagligvaretilsyn, som kan overvåke at ting foregår på en ærlig og redelig måte. Det tror jeg er en fordel for alle parter; alle er tjent med et effektivt og uhildet tilsyn, sier Bjørn Gimming, og konkluderer:

– Denne verdikjeden er overmoden for mer analyse og kontroll!

– Kan et forbud mot usakelig prisdiskriminering bidra til ryddigere forhold i bransjen?

– Et forbud mot prisdiskriminering er bare en avsporing som retter fokus mot leverandørleddet i stedet for handelsleddet.