Oslo satser videre på bærekraftig mat

Bystyrevedtaket fra 2019 om å halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner i perioden 2019-2023 skapte mye debatt.

– Hva er status på kjøttforbruket?

Gunnar Wedde er direktør for innkjøpstjenester i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune. Slik svarer han:

– Det pågår et strategisk arbeid i Oslo kommune for å innføre sunn og bærekraftig mat i tråd med byrådsplattformens ambisjoner. Flere tiltak er under utarbeidelse, deriblant indikatorer for å måle det forbruksbaserte utslippet fra blant annet mat. Dette er et pågående arbeid og det er for tidlig i prosessen å angi nullpunktet for måling av kjøttforbruket.

Store effekter på utslipp

Platon er Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt og skal hjelpe politikere og næringsliv i arbeidet med å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn, og er en plattform for offentlig og nasjonalt tilgjengelig kunnskap om klimapolitikk. Før jul ble det presenterte tall fra et av prosjektene – Virkemidler for omstilling av matsystemet. Der deltar Oslo kommune sammen med Cicero, Nibio og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Prosjektet studerer hvordan kostholdsendringer i det offentlige kan bidra til utslippsreduksjoner.

Tallene viser at matutslippene (CO2) fra Oslo kommunene domineres av to produkttyper:

• Kjøtt: 27 prosent av utslippene

• Egg og meieriprodukter: 26 prosent

Beregninger fra prosjektet anslår at det er mulig å kutte CO2-utslippene i Oslo med 15-20 prosent gjennom kostholdsendringer og mindre matsvinn, avhengig av hva slags type kjøtt som kuttes og hva kjøttet erstattes med. Å erstatte en firedel av kjøttinnholdet i kjøttkaker med linser er et konkret eksempel.

Både barrierer og muligheter

Prosjektet trekker fram disse barrierene for å lykkes:

• Negative holdninger til redusert kjøttforbruk

• Viktig med ernæring, spesielt for de eldre

Mulighetene:

• Forankring i vedtak, tydelige mål og rapportering

• Å ta ansvar og eierskap til prosjektet i ulike etater og videre nedover i «kommandolinjen», støtte til de som gjennomfører

• God kommunikasjon og opplæring for å møte manglende kunnskap og unngå negativitet

• Fokusere på det positive: smak, matglede, sunnhet og lokale råvarer

Nesten 160 millioner årlig

Oslo kommune er en stor innkjøper. I perioden oktober 2020 – september 2021 har Oslo kommune et matinnkjøp på totalt 157,5 millioner kroner. Sykehjemsetaten står alene for 70,6 millioner kroner av dette.

Mer bærekraftige innkjøp skal komme gjennom en serie tiltak:

• Vegetarmat skal være standardvalget der det serveres mat i kommunens regi, men ikke nødvendigvis eneste alternativ.

– Målet er øke andelen plantebasert mat, samt redusere kjøttforbruket og matsvinnet og på denne måten bidra til reduserte klimagassutslipp fra matområdet, sier innkjøpsdirektør Gunnar Wedde.

• Dyrevelferd og bærekraftig produksjon: Kommunen vil stille krav om bærekraftig produksjon og god dyrevelferd ved kommunale innkjøp av kjøtt og animalske produkter i nye samkjøpsavtaler for mat og drikke. Kommunen undersøker hvilke sertifiseringsordninger som kan være egnet (eksempelvis Dyrevernmerket og Debio med den nye økologiforskriften), hvilke produkter og produktgrupper det finnes sertifiseringer på, og hvor stort volum som er tilgjengelig i markedet. Sertifiseringene må være tredjepartssertifiserte.

• Lokalmat: Nye samkjøpsavtaler på matområdet, her vil muligheten for innkjøp fra lokale produsenter bli vurdert innenfor rammene av lov og forskrift om offentlige

• anskaffelser.

• Økologisk: Oppnå 50 prosent økologisk mat av det totale matinnkjøpet til kommunen.

• Sesongbaserte varer: Fremme bruk av klimavennlige menyer med sesongbaserte varer.