Q for Klimamelk

Over sommeren lanserer Q-Meieriene klimamelk i norske butikker, som de første i Norge. Kun ved hjelp av et fôrtilskudd reduserer Q-Meieriene Co2-utslippene fra melken med hele 25 prosent.

Marit Haugdahl

Publisert 15.05.2023 - 06:30 Sist oppdatert 15.05.2023 - 09:11

Den nye melken skal enkelt og greit hete Q Klimamelk, og i første omgang vil den komme som 1-liter ekstra lett melk med D-vitamin.

Mange store har startet

– Hvis det å redusere klimaavtrykket for melk med én fjerdedel er så enkelt som å strø en håndfull hvitt pulver i fôret – hvorfor har ingen gjort dette før?

– Det er flere som allerede har startet. Det har vært forsket på dette i over ti år i 18 land på fire kontinenter, forteller Q-sjef Kristine Aasheim. Forsøkene viser alt fra 80 til 20 prosent reduksjon i metanutslipp fra kua. Fôrtilskuddet er godkjent i EU og ble først godkjent i Norge i år.

– I Q er vi stolte over vårt samarbeid og erfaringsutveksling med Norrmejeriene, som lanserte en melk med 25 prosent lavere klimaavtrykk i Sverige i februar i år. Andre store internasjonale aktører som Fonterra, Friesland Campina og Arla har også startet. Vi driver åpen og forbrukerdrevet innovasjon og da handler det om å gi forbruker det de ønsker så raskt som mulig, sier Aasheim, som er utålmodig etter å komme i gang med klimatiltak som kan gjøre melken enda mer attraktiv for forbruker.

– Hvorfor kommer ikke Q Klimamelk i salg før i september?

– Det er første lanseringsvindu i butikk. Vi trenger også å sikre varestrømmen fra ku til ferdig tappet melkekartong.

Blir bransjestandard

– Hvorfor innføres dette kun på tre gårder foreløpig?

– Vi har mange fremoverlente melkeprodusenter som gjerne vil være med, så vi kan utvide etter hvert som etterspørselen øker. Lanseringen krever kontroll på fôring av kuene og en egen varestrøm fra innhenting til tapping. Og ikke minst krever dette utfordrere med en stor porsjon vilje og vågemot, understreker Q-sjefen. Målet er at alle de 14.000 kuene som melker for Q skal få dette fôrtilskuddet innen tre år.

– Et tidligere tiltak dere har gjort er nå nærmest blitt en bransjestandard, nemlig «best før, men ikke dårlig etter». Vil det skje med dette tiltaket også?

– Vi tenker at dette blir den nye standarden på melk etter hvert, og at all melk kommer fra kuer som får dette fôrtilskuddet. Lansering av Q Klimamelk er å være pådriver for klimasmart innovasjon på norsk melk, mener Kristine Aasheim.

Bevis på konkurransebehov

En kartlegging av verdikjeden har vist at 85 prosent av meieriselskapets klimaavtrykk kommer fra kua. Q-Meieriene har ambisjon om å bli et klimapositivt meieri innen 2030.

– Dette handler om å investere i fremtidig konkurransekraft. I Danmark og Nederland snakkes det om 750 til 1100 danske kroner per tusen tonn Co2-avtrykk. Det er i alle fall ikke veien å gå. I Q er vi opptatt av å komme i gang med det som kan gjøre melken mer attraktiv og klimasmart, sier hun utålmodig.

– Endrede rammebetingelser gjør fremtiden mer usikker for Q-meieriene. Kan klimamelk-tiltaket også bidra til å redde Q – ved å gi dere et konkurransefortrinn?

– Q Klimamelk er et bevis på at vi i Norge trenger konkurranse om råvaren og muligheten til å ha egne melkeprodusenter. Rettferdige og forutsigbare rammebetingelser må på plass skal mindre aktører klare å skape konkurranse og innovasjon, sier Aasheim og viser til at både Landbruksdirektoratet, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet har advart mot konsekvensene av regjeringen sitt forslag om å redusere de konkurransefremmende tiltakene.

Litt dyrere

– Hvordan er nyheten så langt tatt imot av kjeder og forbrukere?

– Vi har fått masse positive tilbakemeldinger fra handelen på at Q er først ute med Klimamelk i Norge. Forbruker vil ha valgfrihet og innovasjon på norsk melk, og da er det jo supert at Q Klimamelk med 25 prosent lavereklimaavtrykk kommer i butikk etter sommeren.

– Hva koster dette klimatiltaket – og hvordan skal dere ta inn prisøkningen?

– Q Klimamelk vil nok være litt dyrere enn vanlig melk i starten på grunn av fôrtilskudd og økt kompleksitet i å behandle en egen varestrøm fra bonden til ferdig tappet kartong.

nyheter