Nyheter

Kornåkre som ikke høstpløyes gir mindre avrenning til vassdrag. Foto: Henrik Ebne

Verdens vanndag: Veien til renere vassdrag

I dag, 22. mars, er Verdens vanndag. Landbruksdirektoratet slår et slag for mer matproduksjon med mindre vannforurensing enn i dag.

Publisert Sist oppdatert

Tradisjonell gårdsdrift med høstpløying forurenser elver og bekker. Innen 2033 er det krav om at vannkvaliteten skal være god i alle vassdrag, samtidig skal matproduksjonen økes. Det krever tiltak i landbruket, skriver direktoratet i en pressemelding.

Verdens vanndag er etablert av FN for å minne om hvor viktig rent vann er. Også i Norge er avrenning av fosfor, nitrogen og jordpartikler med på å gi redusert vannkvalitet, noe som kan føre til algeoppblomstring i vassdragene. Hvor mye forurensing som havner i elver og bekker, avhenger av måten jorden drives på og været.

Høstpløying og mye nedbør gir størst utslipp. Å endre driftsmåten gir ofte ekstra kostnader for bøndene, det er derfor nødvendig med økonomisk kompensasjon for å redusere vannforurensingen fra landbruket.

− Innen 2033 skal alle norske vassdrag ha oppnådd klassifiseringen «god økologisk tilstand» i henhold til krav i vannforskriften. Dette er forankret i landbrukets nasjonale miljøprogram, sier Asbjørn Veidal som jobber med forvaltning av vannressurser hos Landbruksdirektoratet.

For å bedre vannkvaliteten finnes det frivillige- og lovpålagte virkemidler.

Av cirka 3.000 elver og innsjøer som påvirkes av avrenning fra landbruket, er tilstanden dårligere enn god for cirka 2.400.

− Når to tredeler av vassdragene har dårligere vannkvalitet enn kravene i vannforskriften, må det iverksettes forsterkende tiltak. Dette gjelder særlig det sentrale Østlandet, Rogaland og Trøndelag, sier Veidal.

Rent vann i elver, bekker og innsjøer har stor samfunnsøkonomisk nytte. En undersøkelse, utført av Menon Economics fra 2022, viser at god vannkvalitet har høy verdi. De anslår en årlig verdi på 2-7 milliarder kroner for rekreasjon, estetiske verdier og bevaring av biologisk mangfold. I tillegg til redusert behov for rensing av drikkevann, bedre vannkvalitet til vanningsanlegg, bedre forhold for livet i vann, redusert tap av ikke fornybare ressurser som fosfor, samt klimatilpasning som følge av tiltak mot erosjon. Landbrukets innsats for bedre vannkvalitet er dermed viktig også utover å nå målene i vannforskriften.

­

Powered by Labrador CMS