Kommentar

Ingvill Størksen er direktør i Virke dagligvare. Hun ­skriver næringspolitiske kommentarer på denne plass.

Grensehandel på molbovis?

Har du hørt den om svensken, dansken, nordmannen og grensehandelen?

Publisert Sist oppdatert

Svensken så store forretningsmuligheter – i Norge. Dansken jobbet hardt for å lukke grensehandelen mot Tyskland. Men nordmannen var fortsatt nokså handlingslammet.

«Vi hadde vært sinna på våre politikere om vi hadde hatt like høye skatter og avgifter som dere nordmenn», sa Mads Hedenstrøm fra Svensk handel under ett fullsatt grensehandelsarrangement under Arendalsuken.

Hedenstrøm, og svenske retailere, er imidlertid både blide og optimistiske. Ifølge svenske tall, der også overnattingsturer over grensen måles, er grensehandelen fra Norge på nær 26 milliarder. Uten grensehandelen hadde Strømstad trolig slumret inn mot slutten av august, når sommerferien er over. Svenskene frykter ikke at det kommer til å skje i nær fremtid. Årsaken er klar: det erprisforskjeller mellom norsk og svensk dagligvare, og de er langt på vei politisk styrt gjennom moms og avgifter. Fra svenskenes side, er det høyst rasjonelt å satse videre på å lokke enda flere nordmenn over grensen for å hamstre. Fremtidsoptimismen på svensk side er stor. – Det er vanskelig å få bort avgiftene, slår Hedenstrøm fast.

Norske politikere har så langt gjort lite for å rokke ved den svenske optimismen. Snarere ser både frisører, bilreparatører og tannleger gode forretningsmuligheter i det norske markedet.

Danskenes erfaring med grensehandel er ganske annerledes enn i både Norge og Sverige. Grensehandel er høyt på den politiske agendaen, uavhengig av partifarge. Der det i Sverige er stor enighet om å øke grensehandelen, i betydning nordmenns handel i Sverige, er det like stor enighet i Danmark om å bremse grensehandelen mot Tyskland. Oppmerksomheten, og handlekraften, finnes på alle sider av det danske politiske spekteret.

Ifølge John Wagner, administrerende direktør i De Samvirkende Købmænd i Danmark, er grensehandelen med øl, brus og snop nær halvert siden år 2000. Avgiften på mettet fett i matvarer, som ble innført i 2011, ble resolutt fjernet igjen da det viste seg at den fikk grensehandelen med både kjøtt og andre dagligvarer til å blomstre.

For danskene, kom gjennombruddet mot grensehandel med ordentlig belysning av problemet. Det var utslagsgivende for en aktiv politikk for hvordan grensehandelen kan begrenses. Det danske finansministeriet har årlige rapporter om utviklingen i grensehandelen som del av den offisielle skattepolitiske redegjørelsen. – Da var det ikke lenger bare et partsinnlegg fra oss, men politikernes eget budskap, forteller Wagner.

Flere politiske grep for å få ned grensehandelen i Danmark viser tydelig at problemet blir tatt på alvor. At danskene kjører til Tyskland og fyller bilene med varer, går ut over både arbeidsplasser, proveny, klima, miljø og folkehelsen. Lagereffekten er klar: om skapet er fullt av øl, er veien mye kortere til å åpne en. Og enda en. Det hjelper heller ikke på forbruket at porsjonene av både sjokolade og brus gjerne er langt større på grensen enn hjemme.

Grensehandelen gir de samme utfordringene i Norge som i Danmark. Forskjellen er dels at nivået på grensehandelen – og dermed problemene det medfører – er langt større i Norge enn i Danmark. En langt mer urovekkende forskjell, er at der danskene ser politisk handlekraft, ser vi fortsatt politisk handlingslammelse i Norge. Det er det bare svenskene som har grunn til å smile av.

Powered by Labrador CMS