Kommentar

Håkon Mageli er konserndirektør kommunikasjon og corporate affairs i Orkla. Han skriver næringspolitiske kommentarer på denne plass. Foto sukkerspinn: Chernetskaya, Dreamstime

Sukkerspinnet

Vår bransje har i en årrekke vært innkrever for staten gjennom å belegge sjokolade- og sukkervarer med avgifter. Denne kronerullingen har sikret myndighetene solide inntekter, men nå kan inntektskilden tørke inn.

Publisert Sist oppdatert

Har du noen gang vært i et selskap hvor vertskapet ba tilfeldige gjester om å betale for serveringen? Nei, det er ikke så vanlig. Men det er faktisk slik avgiftssystemet for sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fungerer. I en mannsalder har regjeringer med forskjellige farger krevd inn milliardbeløp fra ulike næringsmiddelprodusenter, for salg av det som fortoner seg som tilfeldige produkter.

For man kunne jo tro at sjokolade- og sukkervareavgiften handlet om nettopp produkter med sjokolade og sukker, men slik er det ikke. Avgiften pålegges eksempelvis sukkerfrie Vitaminbjørner, Doc og IFA, fordi produktene kategoriseres som godteri, samtidig som iskrem, boller og kjeks, som inneholder sukker, fritas.

Det siste året har stadig flere tatt til orde for at myndighetene må se på avgiftssystemets åpenbart bristende logikk. Regjeringen nedsatte i fjor et hurtigarbeidende utvalg som skulle se nærmere på dette, og samtidig vurdere om det var mulig å endre utformingen slik at avgiftene kunne bli mer treffsikre i helse- og ernæringspolitikken.

Utvalgets NOU er allerede nå ute på høring og utvalgets enstemmige anbefaling om at avgiftene i sin nåværende form bør oppheves, får vår helhjertede støtte. Orkla mener at sjokolade- og sukkervareavgiften må oppheves fra 1. januar 2020. Den har tilfeldige og konkurransevridende effekter. Det er ikke dokumentert at avgiftene har positive helsemessige gevinster, og vi mener det er andre virkemidler enn avgifter som er mer effektfulle i folkehelsearbeidet.

I statsbudsjettet for 2018 ble sjokolade- og sukkervareavgiften økt med 83 prosent. NHO Mat og Drikke klaget dette inn for ESA fordi økningen sannsynligvis var i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler.

Norske myndigheter har nå reversert avgiften slik at den er på samme nivå som før økningen, men selve avgiften er satt i spill. Det er en risiko for at også den opprinnelige avgiften kan ansees som ulovlig statsstøtte. I klartekst betyr det at andre sukkerholdige produkter som for eksempel iskrem, boller og kjeks, har sluppet avgifter og dermed kan ha mottatt en indirekte støtte.

Det er ikke forsvarlig å videreføre en avgift som innebærer en risiko for at ESA pålegger norske myndigheter å gjennomføre omfattende krav om tilbakebetaling. Regningen kan bli sendt til næringsaktører som i god tro har forholdt seg til myndighetenes avgiftspolitikk.

Denne saken er med på å skape usikre rammebetingelser, og håpet er at regjeringen nå fjerner sukkerspinnet og den sterkt konkurransevridende avgiften i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

Powered by Labrador CMS