Bittert kunnskapshull om grensehandel

Av Ingvill Størksen, direktør i Virke dagligvare

Man skulle nesten tro han har tittet i krystallkulen, og sett på etterspillet etter avgiftsnedsettelsen som kom i budsjettforliket.

Det norske kunnskapsgrunnlaget om grensehandel er altfor svakt. Et godt eksempel er statistikken over utviklingen av norsk kosthold. Den årlige statistikken fra Helsedirektoratet gir skryt til dagligvarebransjen for å ha bidratt til å kutte nordmenns sukkerforbruk betydelig. Det er velfortjent. Samtidig tar den årlige rapporten ikke inn over seg at norske politiske valg har flyttet omsetning av sjokolade, brus og sukkervarer ut av statistikken – men ikke ut av kostholdet.

Per nå inkluderer kostholdstatistikken kun varer kjøpt i Norge. Om grepet som ble tatt i budsjettforliket fungerer etter hensikten, vil kommende statistikk fort «bevise» at lavere avgifter ga høyere forbruk. Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner, siden vi ikke vet hvor mye svensk sjokolade, brus og sukkervarer vi har spist før avgiftene ble satt ned.

Derimot har vi et godt grunnlag for å gjøre noen antakelser. Man trenger ikke stå lenge utenfor Nordby-senteret for å se at handlekurvene ikke bare fylles med helsekost. Det er nokså trygt å anta at de fleste som tar seg bryet med å reise over grensen, handler større kvanta av sjokolade, brus og andre særavgiftsbelagte varer, enn de ville gjort om de stakk innom den lokale kjøpmannen på vei hjem fra jobb. Det er også trygt å anta at folk flest spiser mer om de kan hente seg noe i eget kjøleskap, i stedet for å måtte forsere dørstokken for å kjøpe seg noe ekstra godt til TV-kosen.

SSBs grensehandelstall viste at nordmenn grensehandlet for svimlende 16 milliarder kroner i 2019. En pilotundersøkelse som SSB gjorde i september 2019, gikk i dybden på hva grensehandelen faktisk består av. Den viste at halvparten av nordmenns handlekurv var full av avgiftsbelagte varer. Den indikerte også at grensehandelen er klart høyere enn vi har trodd tidligere.

Pilotundersøkelsen var langt mer grundig enn dagens statistikk, og viser at nordmenn handlet for hele 2 milliarder i september 2019. Halvparten av dette var varer med særavgift. Om september var representativ for de resterende måneden i året, betyr det at nordmenn handler lokkevarer for svimlende 12 milliarder i året. De kvartalsvise grensehandelstallene er ikke bare på et for overordnet nivå, de ser også ut til å ikke fange opp den reelle størrelsen på grensehandelen. Derfor får vi heller ikke fanget opp svenskehamstringens effekt på norsk kosthold.

Det blir spennende å se hva effekten av avgiftsnedsettelsene blir. En ting er sikkert: Det blir kamp om sannheten når det gjelder hvordan den påvirker folkehelsen. Da er det viktig å huske hva dagen statistikk ikke sier noe om – og at svensk sukker ikke er sunnere enn norsk.