Reduksjon i timetallet gjør at gapet øker

Budsjettnemnda for jordbruket kom lørdag med et oppdatert tallgrunnlag for vårens jordbruksforhandlinger, skriver Landbruksdepartementet i en pressemelding.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) utarbeider årlig grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene.

– Inntektene må opp

– Norges Bondelag har lenge jobbet for at inntektene i jordbruket skal opp på nivå med andre grupper. På torsdag behandlet Stortinget hvordan inntektsnivået skal beregnes. På dette grunnlaget fikk budsjettnemnda i oppdrag å beregne nivået og nå foreligger de omforente tallene som skal være grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Beregningen viser også et gjennomsnittlig inntektsgap på om lag 136.000 kroner i 2024. I 2023 var denne inntektsforskjellen på 210.800 kroner, påpeker Gimming.

Sammenligningsgruppens inntektsnivå er 657.000 kroner for 2024. Bøndenes inntekt skal sammenlignes på nivå med dette tallet, mener Bondelaget.

Kaos på Stortinget

– Budsjettnemndas materiale og nye tallgrunnlag ligger til grunn for de kommende forhandlinger om en ny jordbruksavtale og for regjeringens mål om opptrapping av jordbrukets inntektsmuligheter, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Tidligere denne uken håpet landbruksministeren å få med seg Stortinget på et mål om å tette inntektsgapet for bøndene innen 2027, men flertallet stemte imot. I enigheten med Høyre og Venstre la man til grunn 1845 timer i året for bøndene, mens regjeringen i siste liten torsdag morgen foreslo 1750 timer.

1750 timer er det vanlige timeantallet på mange arbeidsplasser. Regjeringens vending i denne saken skjedde etter voldsomme protester fra næringen.