Matsvinnet i jordbruket større enn i dagligvare

Matsvinnet i jordbrukssektoren utgjorde 52.681 tonn i 2023, ned 15 prosent fra året før. Til sammenlikning er tallet for hele dagligvarehandelen 48.400 tonn.

Arne Kongsnes

Publisert 12.12.2024 - 09:58 Sist oppdatert 12.12.2024 - 10:58

I dag presenterteLandbruksdirektoratet tallene for 2023. 52.681 tonn tilsvarer 2,3 prosentav produksjonen. Grøntsektoren stod for 88 prosent av matsvinnet. Det er storesvingninger fra år til år og for ulike produksjoner. Tallene for 2023 viser ennedgang på 15 prosent.

I november ble de fleste andresektorenes tall presentert under KuttMatsvinn-konferansen i regi av Matvett. Derkom det fram at matsvinnet i dagligvare siden 2015 er redusert fra 78.400 tonntil 48.400 tonn, en reduksjon på 42 prosent målt i kg/innbygger. Dagligvareer også den eneste sektoren som er på god vei til å nå målet om en halveringinnen 2023.

Store svingninger i jordbruket

– Det er viktig å være oppmerksom på at det kan værerelativt store endringer for planteproduksjoner mellom år, både i mengdeprodusert og matsvinn – avhengig av vekstsesonger og værforhold, understrekerseniorrådgiver Elin Røsnes i Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

Jordbrukssektoren omfatter her bonde, pakkeri og industri.

Matsvinnet i jordbruket større enn i dagligvare

Landbruksdirektoratets kartlegging viser at det ergrøntsektoren som har høyest andel matsvinn. 88 prosent av matsvinnet kommerherfra, det ble beregnet til 46.382 tonn i 2023 – og utgjør 9,4 prosent avgrøntproduksjonen.

Poteter og lagringsgrønnsaker

Det meste av matsvinnet er fra poteter og lagringsgrønnsakersom gulrot og løk, disse utgjør brorparten av grøntsektorens produksjon. Nestenhalvparten av matsvinnet oppstår ved jordbruksforetakene, men det utsorteresogså mye i pakkeriene.

Lagringsforholdene er avgjørende for å bevare kvaliteten tilpoteter og grønnsaker utover vinteren. Desto lengre de lagres, jo større sjanseer det for at de blir utsortert enten på jordbruksforetakene eller pakkeriene.

Matsvinn i grøntsektoren skyldes ifølgeLandbruksdirektoratet hovedsakelig to faktorer: bondens forutsetninger – somfor eksempel vekstskifte, bruk av plantevernmidler, lagringsforhold – og hvormye av produktene det er mulig å få solgt i markedet.

Mange må bidra

Hvis man skal klare å benytte mer av maten som ellers villeblitt til svinn, mener direktoratet det trengs innsats fra flere aktører. Bådeadministrative/tekniske tiltak hos produsent og pakkeri, som lagringsteknologi,emballasje osv. som forlenger holdbarheten til disse varene - men ogsåholdningsendringer hos salgsledd og forbrukere.

– Jo bedre kvalitet bonden klarer å produsere og bevare, jomindre vil bli sortert ut senere. Men det må også være etterspørsel ettervarene når de kommer i butikk – også varer som ellers ville blitt til matsvinn,kommenterer Elin Røsnes.

Hun legger til at forbrukere også må være flinke og spisegrøntprodukter i tide.