Annonse
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) har kommet til enighet med Storbritannia om en rammeavtale for fiskerisamarbeid. Foto: Fredrik Hagen / NTB
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) har kommet til enighet med Storbritannia om en rammeavtale for fiskerisamarbeid.    Foto: Fredrik Hagen | NTB

Enighet med britene om fiskeriavtale

Den gamle fiskeriavtalen med EU fra 1980 står dermed for fall.

– Dette er et viktig første steg og en plattform for godt samarbeid med en gammel og god nabostat, sier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) til NTB.

Han har nå fått på plass en egen tosidig fiskeriavtale med Storbritannia. Der er det enighet om rammer og spilleregler for soneadgang og kvotebytte, men også samarbeid om fiskerikontroll, lisensiering og forskning.

LES MER | Landbruk og mat kan rammes av brexit-trøbbel

Årlige forhandlinger om tilgang

Det er likevel for tidlig å si om avtalen vil gi norske fiskere like god adgang til britiske farvann som i dag.

– Det blir årlige forhandlinger om det. Men de vet heller ikke hvor mye de får hos oss. Dette er en årlig prosess, slik det i alle tider har vært, sier Ingebrigtsen.

Vil ha ny avtale med EU

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier neste skritt blir å få på plass en ny trepartsavtale der både EU og Storbritannia er med.

Det betyr at den gamle fiskeriavtalen med EU fra 1980 skal vekk.

– Det er et nytt rammeverk som skal på plass. Det skal da erstatte den rammeavtalen vi har fra 1980, sier Eriksen Søreide.

Bakteppet, forklarer hun, er at Storbritannia blir en selvstendig kyststat når overgangsordningene som ble innført etter brexit, utløper til nyttår. Britene vil da ikke lenger være med i den bilaterale avtalen Norge og EU har om fiskeriforvaltning i Nordsjøen.

– Da må vi forhandle fram en ny trepartsavtale som Storbritannia er med på. Og det arbeidet skal vi nå starte.

Ingebrigtsen og Eriksen Søreide sier begge at de har inntrykk av at dette er noe alle tre parter ønsker.

Usikkerhetsmoment

Et usikkerhetsmoment er forhandlingene som nå pågår mellom EU og Storbritannia.

Vidar Landmark, som leder fiskeriavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, forklarer at EU og Storbritannia i disse forhandlingene må bli enige om hvordan de skal dele EUs eksisterende kvoter.

– Disse forhandlingene er ikke vi en del av, og vår forutsetning har vært at vi beholder våre andeler, uavhengig av hva slags resultat de kommer fram til seg imellom, sier Landmark.

– Vi har våre andeler, og vår forutsetning for framtidige forhandlinger er at våre andeler selvsagt består.

Den nye rammeavtalen med Storbritannia betyr samtidig at norske fiskere vil kunne beholde adgangen til britiske farvann selv i en situasjon der britenes forhandlinger med EU havarerer og fiskere fra EU-land stenges ute.

– Vi kan på fritt grunnlag avtale oss imellom, sier Eriksen Søreide.

Kvotefordeling ikke avklart

Tradisjonelt har Norge og EU lagt en fast fordeling til grunn i den årlige fordelingen av kvoter i Nordsjøen. Men denne faste fordelingen mellom Norge og EU er ikke formalisert, ifølge Landmark.

Storbritannia har på sin side utfordret den tradisjonelle fordelingen, og i den nye rammeavtalen med Norge vises det til sonetilhørighet som et prinsipp for kvotedelingen mellom stater.

Landmark avviser likevel at dette er et signal om at britene i framtida får beholde mer av fisken selv.

– Avtalen sier ikke noe konkret om hvordan kvotene skal fordeles. Det er opp til det framtidige trepartssamarbeidet.

Ifølge Ingebrigtsen er det vanskelig å spå noe om forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

– Men vi er nødt til å forholde oss til at vi får en ny selvstendig kyststat, konstaterer han.

 

 

Annonse
Annonse