De ville slektningene sikrer matforsyningen

En ny utendørs utstilling i Botanisk hage viser hvordan vekster som villeple og vill kål kan være til hjelp mot fremtidige trusler.

Utstillingen «Kulturplantenes ville slektninger» åpner 20. april og er en del av et større nordisk prosjekt. Den vises samtidig i Sverige, Finland, Danmark og Island.

Det fellesnordiske prosjektet har som mål å gi ny kunnskap om hvordan våre matplanter og nyttevekster kan takle et klima i endring. Hvordan kan de beskyttes mot nye plantesykdommer, og hvordan kan landbruket dekke matbehovet til en stadig voksende befolkning?

Eksempler på kulturplanter med nære slektninger i den nordiske naturen er eple, karve, timotei og bringebær.

Mange trusler

– Vi vet at klimaendringer, nye sykdommer og andre miljøtrusler kan påvirke alt vi dyrker av grønnsaker, korn, frukt og bær, sier botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum.

– Men vi vet ikke hvordan, og vi vet ikke hvilke egenskaper vi vil trenge i framtiden. Derfor er det viktig å ha en beredskap. Og derfor løfter vi fram de ville vekstene som er kulturplantenes slektninger, sier Bjureke, som er norsk koordinator for «Kulturplantenes ville slektninger» og har laget utstillingen i samarbeid med Norsk genressurssenter/NIBIO og tilsvarende fagmiljøer i de andre nordiske landene.

Utendørsutstillingen forteller historien om noen av artene som er opphavet til de plantene vi dyrker i dag – eller beslektet med dem. Utstillingen består av store plansjer som forteller hvorfor det er smart å kjenne de ville slektningene til matplanter som kål, sukkerroe og eple.

Tilbyr tapte egenskaper

I løpet av tusener av år, mens vi har dyrket fram stadig nye plantesorter og varianter, har de ville plantene fortsatt å utvikle seg i sitt eget tempo og upåvirket av oss mennesker. Derfor kan de tilby egenskaper som endres eller går tapt gjennom lang tids foredling.

– Det kommer dessverre stadig nye plantesykdommer som kan true matfatet vårt, sier Kjersti Bakkebø Fjellstad ved Norsk genressurssenter/NIBIO på Ås.

– Vi kan avverge det ved å ha beredskap i beslektede plantearter. Slik kan vi bruke egenskaper fra de viltvoksende vekstene til å bekjempe eksempelvis sykdommer. Det kan også være andre egenskaper vi ønsker å hente fra det ville mangfoldet, som for eksempel evne til klimatilpasning, tørkeresistens eller næringsinnhold. Det er viktig for oss ved Norsk genressurssenter å informere om betydningen av disse artene, samt å legge til rette for bevaring av dem, sier Fjellstad.

Bevaring i naturen

Parallelt med utstillingen skal botanikere i alle de nordiske landene samle frø i naturen for å styrke det fellesnordiske beredskapslageret. Nordiskt Genresurscenter (NordGen), som holder til i Skåne, har ansvar for en frøbank som får stor betydning hvis viktige matplanter svekkes av sykdom, miljøtrusler eller klimaendringer. Prosjektet arbeider også med å etablere bevaringsområder for kulturplantenes ville slektninger der de vokser naturlig.

Vi har allerede sett flere eksempler på betydningen av å kjenne de ville slektningene og deres voksesteder.

– Sykdommen rhizomania har mange steder gått hardt ut over dyrkingen av sukkerroer. For noen år siden ble det i Danmark oppdaget en bestand av slektningen strandbete som er naturlig motstandsdyktig mot sykdommen. Dermed kunne man krysse from en sykdomsresistent variant av sukkerroe, forteller Bjureke.

Hva er kulturplanter?

Noen planter vokser vilt i naturen. Noen planter dyrker vi mennesker fordi de har en verdi for oss. Vi kaller dem kulturplanter fordi de er blitt kultivert, altså drevet fram, utviklet og foredlet. Skillet mellom ville og kultiverte planter har ikke alltid vært der, og det er ikke absolutt.

Botanikere og genforskere har lenge vært opptatt av slektskap mellom dyrkede og viltvoksende plantearter. Når de nå løfter fram temaet gjennom en publikumsutstilling, er det for å bidra til mer kunnskap om biologisk mangfold, naturens sårbarhet og klimarelaterte utfordringer.