Nyheter

Flertallet i næringskomiteen kom i dag med sin innstilling om konkurransen i dagligvaremarkedet.

Stortinget strammer grepet om dagligvarekjedene

Mer åpenhet, større oppmerksomhet på kjedenes egne merkevarer og krav om at Konkurransetilsynet har tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger som kan skade konkurransen.

Publisert Sist oppdatert

Dette er tre av hovedpunktene fra flertallet i næringskomiteen, som i ettermiddag avga sin innstilling om stortingsmeldingen «Dagligvare og konkurranse – kampen om kundene».

Komiteen mener at det er rimelig å forvente at kjedene på ethvert tidspunkt setter prisene så høyt de kan, for å få størst mulig overskudd

LES MER | Her er hele innstillingen fra Stortingets næringskomite

Dette er vedtakene

Her er dagens vedtak i næringskomiteen:

  • Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å sikre mer åpenhet i verdikjeden for mat.

  • Stortinget ber regjeringen stille krav om et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden.

  • Stortinget ber regjeringen klargjøre ovenfor Konkurransetilsynet at veiledende virksomhet må styrkes i dagligvaresatsingen.

  • Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak, med forslag om hvordan man kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder i større grad følger varen.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sikrer flertall for punktene over. Stortinget behandler saken endelig 2. februar.

Disse neste punktene er enstemmige:

  • Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger som kan skade konkurransen.

  • Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at de må være spesielt oppmerksomme på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon.

  • Stortinget ber regjeringen utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021.

  • Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.

«Høyest mulig priser»

Næringskomiteen er usedvanlig tydelig i kritikken av dagligvarekjedene, her to punkter:

  • «Komiteen mener at det er rimelig å forvente at kjedene på ethvert tidspunkt setter prisene så høyt de kan, for å få størst mulig overskudd. Komiteen merker seg at et prissamarbeid gir aktørene mulighet til å sette kunstig høye priser gjennom at konkurransen er satt ut av spill.»

  • «Komiteen viser til at i et marked uten prissamarbeid vil ikke aktørene ha rom til å øke prisene ytterligere. Det er derfor grunn til å tro at hardere konkurranse vil gjøre at det er foretakene og deres eiere som må ta regningen, og ikke forbrukerne.»

Advarer mot monopoltilstander

Med unntak av Frp, slutter en samlet komite seg også til denne formuleringen:

«Dagligvarebransjen fungerer ikke som et marked med fri konkurranse fordi makten over tid har blitt konsentrert hos få aktører, og at dette særlig gjelder kjedeleddet, grossist- og distributørleddet, og flere av leverandørmarkedene. Etableringshindrene er betydelige. Disse medlemmer er bekymret for at denne maktkonsentrasjonen vil sementeres ytterligere, både på kjedeleddet (horisontalt) og nedover i verdikjeden (vertikalt). Disse medlemmer mener derfor at staten må gripe inn for å forhindre markedssvikt og maktkonsentrasjon som har monopol som sin ytterste konsekvens.»

Ingen utredning om næringsmiddelindstrien

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for en tydeligere politikk for å utvikle og styrke den norske næringsmiddelindustrien slik at verdiskaping og sysselsetting kan økes.

Partiene fikk ikke flertall for dette forslaget: «Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien.»

Intet forbud mot egne merkevarer

Næringskomiteen har også hatt friske diskusjoner om den sterke veksten for kjedenes egne merkevarer.

Senterpartiet og SV ble stående alene om dette forslaget:

  • «Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot egne merkevarer EMV og komme tilbake på egnet måte i forbindelse med revidert statsbudsjett 2021.»

  • «Stortinget ber regjeringen kartlegge og foreslå? tiltak som begrenser kryssubsidiering mellom uavhengige merkevarer og EMV.»

  • «Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot å forskjellsbehandle egne og uavhengige merkevarer på en måte som stiller uavhengige merkevarer mer ugunstig i konkurransen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

En enstemmig komite samlet seg til slutt om dette vedtaket:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at de må være spesielt oppmerksomme på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon.»

Så gjenstår det å se hva slags praktiske konsekvenser dette vil få.

Nei til øl i kiosk og på bensinstasjon

Fremskrittspartiets forslag om å tillate ølsalg i kiosker og på bensinstasjoner ble stemt ned i Stortingets næringskomite under behandlingen av dagligvaremeldingen torsdag 21. januar. Dette er et forslag som også Virke Servicehandel har jobbet sterkt for.

Powered by Labrador CMS