Foto

Sandra Borch sammen med merkevaresjef Martin Houge (t.v) og markedssjef Tom Young i Det kompromissløse bryggeri – Nøgne Ø. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Sandra Borch på besøk i Grimstad

Publisert: 23. august 2022 kl 08.17
Oppdatert: 23. august 2022 kl 11.26

­Første besøk var Det kompromissløse bryggeri – Nøgne Ø. Bryggeriet startet i det små i 2003 og er ett av de første håndverksbryggeriene som har lykkes. De bruker så mye norsk bygg og humle som mulig, og bruker gjærsoppen kveik. De samarbeider med NIBIO for å få fram sorter som egner seg best mulig til brygging.

Produksjonen har økt kraftig, fra 30 000 liter i 2003 til 250 000 liter i 2007, deretter fra 280 000 liter i 2009 til over 400 000 liter i 2010. I 2022 er forventet volum 1,3 millioner liter. Bryggeriet er ett av få norske bryggerier som eksporterer øl og selger til mer enn 20 land deriblant Sverige, Danmark, Finland, England og USA.

Det norske brenneri

Neste besøk var Det norske brenneri som startet i 2005. Tidligere Puntervold / Agder brenneri, viderefører en lang tradisjon i Grimstad fra hetvinsprodusenten Fuhr som hadde sin storhetstid på 1900-tallet. Det Norske Brenneri har sin egen urtehage, satser på håndverksproduksjon og har mottatt en rekke internasjonale priser for sine produkter.

Etter at monopolet på produksjon av alkoholholdige drikkevarer og destillasjon i Norge falt 1. juli 2005, var Agder Brenneri allerede i september samme år i gang med prøveproduksjon. Ole Puntervold var eier og destillatør og drev Agder Brenneri under morselskapet K. G. Puntervold AS. I januar 2014 kjøpte Det Norske Brenneri foretakene Puntervold AS og Agder Brenneri fra Ole Puntervold. Det Norske Brenneri er i 2021 Norges nest største brennevinsprodusent etter Arcus.

Foto

Sandra Borch og Odd Nelvik, etter at Borch har signert samme eikefat som landbruks- og matminister Lars Peder Brekk signerte i 2010. Foto: Landbruks- og matdepartementet

NIBIO avdeling Landvik

Annonse

Statsråden besøkte videre NIBIO avdeling Landvik. Denne forskningsstasjonen ble etablert i 1950. Hovedaktivitet her er forskning og utprøving på grønnsaker, tidligpotet, gras til grøntanlegg og golfbaner, samt frørenseri og frøavl av engfrø, blomsterengfrø og naturfrø. Kulturlandskap. De har også oppmerksomhet på plantegenetiske ressurser, og har blant annet en samling av ca 80 ulike rabarbrasorter.

Foto

Borch inspiserer grassorter for golf- og fotballbaner. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Landvik i Grimstad er NIBIOs sydligste forskningsstasjon, og eneste som ligger i den nemorale vegetasjonssone. Regionen er kjent for å dyrke tidligkulturer av grønnsaker og poteter, og har nær beliggenhet til tidligpotetdistriktet i Reddal.

Landviksstasjonen har forskningsvirksomhet innen gras til grøntanlegg. Hovedaktiviteten er knyttet opp mot golfbaner, der ‘NIBIO Turfgras Research Group’ sine fire forskere utgjør Nordens største kunnskapsmiljø på fagfeltet. Det tilbys også konsulenttjenester mot fotballbaner, blomstereng, park og andre typer grøntanlegg.

Reddal

Dagen ble avsluttet i bygda Reddal, ei potet- og bærbygd med tidligpotet, bringebær, jordbær, blåbær og melkeproduksjon.

Her møtte statsråden medlemmer i Reddal fellespakkeri som er et samarbeid om produksjon, vasking og pakking av tidligpotet. Fellespakkeriet hadde oppstart 2004 og i dag er det 14 produsenter som samarbeider. Tidligpotetsesongen starter i begynnelsen av juni er avsluttet i midten av august. Produsentene er medlemmer i Gartnerhallen, og potetene blir distribuert gjennom Bama.

Annonse

I Reddal besøkte hun også Trinelise Lauvland Udjus, som kunne vise fram et nytt, lyst og åpent fjøs med plass til 36 melkekyr. Fjøset stod ferdig i 2021, og Udjus ga uttrykk for optimisme og stor framtidstro. Hun og mannen Kristian deltar også i samarbeidet om tidligpotetproduksjon.

Foto

Borch sammen med Trinelise og Kristian Lauvland Udjus. Foto: Landbruks- og matdepartementet

 

Ledige stillinger – Dagligvarejobb