Sjømat Norge vil ha islandsk avgift i stedet for regjeringens grunnrenteskatt

­Regjeringen la fram sitt forslag til grunnrenteskatt i oktober og har møtt massiv kritikk fra næringen. De har særlig kritisert måten skatten skal beregnes på. Men på spørsmål om hva som skal til for at en grunnrenteskatt skal være akseptabel for dem, innrømmer administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge at de ønsker hele grunnrenteskatten til livs.

– Dette er en komplisert næring. Særlig en overskuddsbasert grunnrenteskattmodell har problemer, nær sagt hvordan du innretter den. Det finnes andre modeller som for eksempel produksjonsavgifter, sa han på vei inn til et møte i Finansdepartementet fredag.

Under press

Ystmark viser til en islandsk modell for produksjonsavgift som han mener er godt utprøvd. Selskapene betaler allerede produksjonsavgift, som i stor grad kommer havbrukskommunene til gode. Men regjeringen ønsker også å innføre en grunnrenteskatt.

Regjeringen er under sterkt press om å endre planene, men finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har sagt at skatten skal innføres med virkning fra neste år.

– Det finnes modeller for skatt som er mer tilpasset industrien, mener Ystmark.

– En komplisert næring

Hans fremste budskap i møtet er at regjeringen må vente.

– Vi har sagt at det viktigste er at vi kan få tid, så vi kan få en modell som er god. Dette er en komplisert næring, det er en biologisk næring, og da er det viktig at man bruker tiden på en skikkelig måte. Derfor har vi bedt om ikrafttredelse fra 2024, sa Ystmark, som la til at han håpet på en god diskusjon med statsrådene.

Vedum og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) hadde invitert de fem største lakseselskapene til møtet fredag for å få innspill. Det er disse som vil betale mest med regjeringens forslag til grunnrenteskatt, mens mindre selskaper skal skånes. Men selskapene takket nei og ville heller at bransjeorganisasjonen Sjømat Norge og Sjømatbedriftene skal representere dem.

(©NTB)