​​​​​​​Butikkansatte vil ha mer

­Flere arbeidstakerorganisasjoner har sendt ut varsler om betydelige lønnskrav i årets lønnsoppgjør, deriblant LO-forbundet HK Norge med Christopher Beckham i spissen. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det kun skal forhandles om lønn.

I dag overrekker LO sine krav til NHO. Forhandlingene mellom HK og Virke er satt til 18.-20. april.

Mer enn prisveksten

Beckham har tidligere vært ute i mediene og sagt at de ansatte i dagligvarebutikkene bør få ta større del i de gode resultatene etter de gode koronaårene der de sto i førstelinjen, og nå dessuten møter kraftige kostnadsøkninger. Overfor Dagligvarehandelen vektlegger han først og fremst kravet om reallønnsvekst.

– Butikkansatte har de senere årene ikke fått økt lønn utover minstesatsen. Noen steder har man fått bonus i forbindelse med korona, men det gjelder ikke lenger. LOs representantskap har sagt at reallønnsvekst er kravet i dette oppgjøret, noe som innebærer at lønnsveksten må bli høyere enn prisveksten. Lønnsveksten må være over 4,9 prosent for å kompensere for prisstigningen. Det er et mål for dette oppgjøret, fremholder Beckham.

Mange på minstesats

De fleste som jobber i dagligvarebutikker får i dag minstesatsen i overenskomsten mellom HK Norge og arbeidsgiverorganisasjonene, som er et minimum innen bransjen. Noen steder er dette forhandlet opp, men HK Norge ønsker at dette skal gjelde flere.

– Som alle andre ansatte skal butikkansatte ha reallønnsøkning. Vi oppfordrer bedriftene til å ha lønnssatser over minstesatser, sier Beckham, som minner om at mange butikkansatte i tillegg til lav lønn har deltidsstillinger som gjør det vanskelig å ha jobben som levebrød.

HK Norge har jobbet for retten til heltid i mange år, og i november 2022 vedtok Stortinget lovendringen som gjelder fra 1. januar 2023, der hovedregelen er heltidsstillinger ved nyansettelser. Arbeidsgiver må begrunne hvorfor de har behov for deltidsansatte.

– I dagligvarebransjen trengs mer heltidsstillinger. Det hevdes at mange ønsker deltid, men nei, mange ønsker heltidsstillinger. Da blir det et arbeid til å leve av, og det er veldig viktig, påpeker Beckham.

Justert anslag

Teknisk beregningsutvalg (TBU) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi når de skal forhandle om årets lønnsoppgjør. TBU anslo i sin foreløpige rapport i februar at prisveksten ville ende på 4,8 prosent i år. Det hersket imidlertid stor usikkerhet rundt anslaget, spesielt på grunn av krigen i Ukraina og effektene denne har på energipriser og kronekursen.

Nytt anslag før lønnsoppgjøret kom tidlig i mars, der det ble oppjustert til 4,9 prosent. Særlig svekkelsen av kronekursen og konsumprisindeksen i februar har hatt betydning for justeringen.

Klare til kamp

– Det understrekes at anslaget er usikkert, særlig er det stor usikkerhet knyttet til hvilken effekt utviklingen i verdensøkonomien har på energipriser, matvarepriser og kronekursen. Hva betyr dette for forhandlingene?

– TBUs anslag er nå endelig satt. Det er det vi må gå ut ifra. Jeg har ingenting annet å stole på, fremholder Beckham.

– Enkelte økonomer har spådd et lønnsoppgjør på rundt 4,5 prosent. Vil det være nok?

– Mer enn noen gang er det nødvendig med reallønnsvekst, og jeg skal gjøre så godt jeg kan for at medlemmene våre får dette. Nå vil vi ha vår rettmessige andel. Mine medlemmer i HK er klare til å ta på seg streikevestene og kjempe for reallønnsvekst, fremholder Beckham.

Slik blir forhandlingene

Det er LO som forhandler med NHO og Virke på vegne av forbundene, siden årets oppgjør er et mellomoppgjør. Forhandlingene med NHO, som blant annet organiserer Reitangruppen, starter 27. mars med avtalt mekling 14. og 15. april om man ikke blir enige.

Forhandlingene med Virke, der Norgesgruppen og Coop er medlem, følger 18. april, med mekling to dager senere. Hvis lønnsoppgjøret mellom LO og NHO ender med streik, vil disse datoene forskyves.